Statsminister Boris Johnson innrømmet i spørretimen i Underhuset onsdag at han var til stede på hagefesten i mai 2020 og beklaget å ha trått feil. Han sa han trodde hagefesten var et arbeidsmøte. - Tilliten er nå også tynnslitt i eget parti, skriver spaltist Mats Ramo.   Foto: House of Commons

Politikkens Houdini står foran sitt største utbryternummer

For Boris Johnson er ikke litt ståhei i Underhuset noe problem. Det har han håndtert før. Verre er det nok at tålmodigheten og tilliten fra vanlige folk er i ferd med å forvitre.

Boris Johnson er en politiker som har fascinert meg dypt. Vi som følger Storbritannia og britiske forhold tett vet godt at det å havne på fornavn med britene, et formelt folk, er litt av en prestasjon. Spesielt når samme person greide å bli ordfører i London, i stor grad på grunn av sin personlige karisma. En av mine bekjentskaper i det konservative partiet kunne fortelle at de på dør til dør-turer i London ble skjelt ut for å være konservative, men selv under utskjellingen kom det frem; «We’re not voting for the tories, we’re voting for Boris.»

LES MER AV MATS RAMO HER

Som en katt har han vært, gått fra skandale til skandale, tilsynelatende uten at det har påvirket karriereveien nevneverdig. Selv etter å ha fått sparken som journalist i 1988 fant han veien inn i andre medier som en populær utenrikskorrespondent. Mange av artiklene han skrev om EU-kommisjonen hadde et fleksibelt forhold til sannheten, men det bidro til å skyte ham inn i offentligheten som et ikon for høyresiden. Fremtoning, språkbruk og utstråling, ikke minst som programleder for det britiske Nytt på nytt, bidro til å gjøre «Boris» til allemannseie.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

For å illustrere hvor mange liv Boris har hatt, er det bare å se på en karriere full av kuriøse hendelser. Han ble sparket fra skyggeregjeringen, partiledelsen til opposisjonen, for å ha utfoldet seg utenfor ekteskapets rammer. Utroskap er forøvrig noe som har fått ham i trøbbel ved flere anledninger, og han har nektet å fortelle pressen hvor mange barn han faktisk har. Han overlevde også en skandale der skjulte lydopptak viste at han snakket med en gammel klassekamerat fra Oxford om hvordan man kunne banke opp og skremme en journalist.

Som politisk kommentator har han skrevet de utroligste ting. Om Hillary Clinton skrev han at hun fremsto som en sadistisk sykepleier på et mentalsykehus. Han skrev også om Donald Trump at den eneste grunnen til at han ikke var oftere i New York var på grunn av risikoen for å møte Donald Trump på gata. Homofile har blitt omtalt som «tank topped bumboys», han har også omtalt afrikanere som «picanninies with watermelon smiles». I en av de mange valgkampene han har stilt opp i, ble det stor ståhei da han hevdet at en stemme på de konservative ville føre til at kona di fikk større bryster, og du økte sjansen for å få eie en fin BMW.


Omadressert: Med Roy Tommy Bråten, Siv Sandvik og Terje Eidsvåg.


Ved siden av skandalene har det også vært noen minneverdige øyeblikk som da han reddet en dame fra et overfall, ramlet i Themsen under en fotoseanse, satte seg fast i en zipline, eller alle de fargerike antrekkene brukt under jogge- og sykkelturer i Londons gater. Han har ofte briljert på latin, tysk og fransk, og da han ble innlagt på sykehus med korona endte han opp som et symbol på Englands utfordringer med viruset og over hvor alvorlig situasjonen var.

Da er det ironisk at det nettopp er koronaen som kan bli hans bane. For de som ikke har lest nyheter om Storbritannia de siste dagene så har statsministerens kontor avholdt flere fester i Downing street. Disse festene har skjedd på tidspunkter der det har vært strenge begrensninger på hvor mange nærkontakter mannen i gata kan ha. På invitasjonen til flere av dem har deltakerne blitt bedt om å ta med seg alkohol. Dette har ført til stor oppstandelse. Erna Solbergs bursdagsfest på Geilo fremstår som en tur i parken i sammenligning.

For Boris er ikke litt ståhei i Underhuset noe problem. Det har han håndtert før. Verre er det nok at tålmodigheten og tilliten fra vanlige folk er i ferd med å forvitre. For han har alltid vært folkets mann. Grunnen til at han har overlevd skandaler, skandaløse uttalelser, utroskap, og et fleksibelt forhold til fakta er at mannen i gata har stått opp for ham. Det er de som har lest spaltene hans, et er de som har støttet opp om de politiske sakene han har fremmet, og det er de som har bestemt seg for at han er en politiker man gjerne kan være på fornavn med.

Tilliten er nå også tynnslitt i eget parti. Derfor ser det ut som at katten kanskje er på sitt niende liv. Selv utbryterkongen Harry Houdini ville slitt med å komme seg ut av denne knipa.

Mats Ramo er spaltist i Adresseavisen. Han jobber som lærer i Trondheims-skolen og er tidligere Frp-politiker i Bystyret i Trondheim.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe