Terrordømte Anders Behring Breivik iden provisoriske rettssalen i Skien fengsel første dag av rettssaken der han krever seg prøveløslatt.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hvorfor måtte vi høre på nye trusler fra en høyreekstrem barnemorder?

Medias ukritiske dekning bidro til at rettssakens første dag ble en rystende og bisarr forestilling.

Han mener det samme som før. Han angrer ikke på det han har gjort.

Det kunne vært den enkle oppsummeringen av høyreekstremistens monologer i Skien fengsel tirsdag. Massedrapsmannen begjærer seg prøveløslatt. Han gjør det gjennom en indirekte trussel mot Norge og alle som bor her: Ytre høyre må vises «nåde», sier han. Hvis ikke blir det ingen nåde tilbake.

Den ideologisk overbeviste barnemorderen hevder at han kan bidra til å stagge de ekstreme kreftene. Han er stadig overbevist om at det pågår et «hvitt folkemord», men sier at han ikke lenger tror på vold som løsning. Derfor kommer han med et «stående tilbud» om å slutte «fred» i det han mener er en krig mellom liberale og illiberale krefter.

Den norske terroristen har antakelig ingen reell innflytelse over organiserte nazister. Flere har vært opptatt av å ta avstand fra ham, kanskje spesielt fordi de ideologiske forbindelsene er så tydelige. Av Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) er terroristen blitt omtalt som «sionist», mens andre mener han er en agent med mål om å sverte bevegelsen.

Les også: Breivik ville ikke ta ansvar for drapene 22. juli

Men nordmannen er stadig et symbol i ytterliggående forum på nettet, der bilder og videoer av ham deles. Brenton Tarrant refererte spesifikt til 22. juli-terroristen i «manifestet» som skulle rettferdiggjøre massedrapet på New Zealand i mars 2019. En svensk tenåring som før jul ble dømt for drapsforsøk mot sin egen lærer ved Källebergsskolan i Eslöv, hadde bilder av den norske terroristen lagret på PC-en.

Terror- og ekstremismeforsker Jacob Ravndal ba i forkant av rettssaken i Skien norske medier om å utvise varsomhet i formidlingen av lyd og bilder. Dagbladet var ett av mediene som tirsdag blåste i dette. Tabloidavisen sendte drapsmannens forklaring i smått forsinket sanntid, der kun enkelte deler ble filtrert bort.

Det gav høyreekstremisten en scene, der han stort sett uhindret fikk detaljforklare de mange elementene i sin oppkonstruerte historieforståelse, kombinert med politiske «analyser» og rene bortforklaringer (som at radikalisatorer på internett bærer det «fulle ansvaret» for 22. juli-drapene).

Dagbladet videreformidlet også barnemorderens omtaler av Arbeiderpartiet og AUF (som han mener er lite villige til å gå i «dialog»), helt uten å stoppe opp for å påpeke det vanvittige i anklagen mot mennesker han gikk til angrep på og drepte. Det var rystende på flere plan.

LES OGSÅ: Utøya-overlevende Miriam skal følge ABB-rettssak: - Kan naturlig nok bli en belastning

Vi skal selvsagt få vite hva terroristen mener: Han er næret av en ekstrem og menneskefiendtlig ideologi, som han fortsatt holder fast ved. Men redaktørstyrte medier har ikke noe ansvar for å videreformidle det farlige babbelet uten kontekst eller kritikk.

Nynazist-veteranen Pär Öberg er av forsvaret stevnet som vitne i saken onsdag. Den svenske 50-åringen var i flere år «pressetalsmann» for Den nordiske motstandsbevegelsen, der han fortsatt sitter i den sentrale ledelsen. Han har et spesielt ansvar for den «parlamentariske grenen», som altså jobber for å få nazister innvalgt til svenske kommunestyrer.

I fire år satt Öberg selv som representant i kommunestyret i Ludvika. Han kom inn ved en inkurie og på et mandat som egentlig tilhørte høyrepopulistiske Sverigedemokraterna, som ikke ønsket å ha noe med ham å gjøre. I kommunestyremøter signaliserte Öberg gjerne at han tilhørte DNM, samtidig som nynazistene ofte stilte som passive, men synlige tilhørere.

I flere år var de også markert til stede i offentligheten i Ludvika med aksjoner i gågata, organiserte marsjer og konfrontasjoner med bekymrede politikere fra andre partier. Jeg besøkte selv Ludvika i 2018. Det klamme, truende grepet nynazistene hadde festet om et lite lokalsamfunn, var skremmende.

Det er lite trolig at Öberg vil omfavne den norske terroristen eller gå inn i noen form for «samarbeid». Rettssaken i Skien fengsel bærer som forventet preg av en bisarr fantasiforestilling, regissert av den høyreekstreme terroristen selv. Og den toppes altså med indirekte trusler om hva som vil skje om ikke ytre høyre vises «nåde».

Den nazistiske ideologien er voldelig i essens. Når den fremføres for åpen scene uten redigering og nødvendige motspørsmål, blir den farligere. Det er bare ti år siden 22. juli-terroristen drepte 77 mennesker i et politisk attentat.

Muligheten for å begjære seg prøveløslatt, er et viktig prinsipp i en liberal rettsstat. Men prøveløslatelse blir det neppe. Et demokratisk samfunn kan ikke ta risikoen det innebærer.

LES OGSÅ: Ti år har gått siden Utøya