Trondheim lider av en desperat mangel på kvalitetsarkitektur, men drukner i gode medvirkningsprosesser.
Hvorfor går så mye av den moderne byutviklingen i Trondheim på ratata? Skyldes det den ugudelige bruken av fasadeplater? Svaret er definitivt ja, men viktigere enn det er hvilke tema som får styre den offentlige debatten. Det koker i velforeninger og nabolag i øst og vest. Men hva snakker vi egentlig om når vi diskuterer tidens store utbyggingsprosjekter?
