Mer vennlig mot klima og natur: Den "grønne" hyttegrenda Åneggagrenda med små, tette hytter er snart ferdig.   Foto: Rune Petter Ness

Vi raserer natur for å nyte naturen. Når skal vi slutte?

Hyttelivet er fantastisk. Men vi skyter oss selv i foten hvis vi lar den moderne, miljøfiendtlige hyttekulturen fortsette.

Sist helg var jeg på hytta i Oppdal. Rettere sagt er det en fritidsleilighet i et sameie som ligger nesten i sentrum. Vi har brukt «hytta» ganske mye fordi den er romslig og praktisk. Vi parkerer rett utenfor og vi trenger aldri bekymre oss for brøyting eller plenklipping. Det tar en vaktmester seg av.

Drømmen er likevel ei lita, men moderne hytte som ligger høyere opp i fjellet. Et «jordbærstelle» hvor jeg bare kan løpe rett ut i naturen, med flott utsikt og mer armslag på stor tomt med bålpanne og røsslyng. Samtidig som jeg vil ha mer natur rett i fleisen, vil jeg selvsagt ha de samme fasilitetene med bilvei helt fram, strøm, vann og wifi. Ei utslippsfri pelsjegerhytte i gokk er også en drøm. Men foreløpig harmonerer den dårlig med travelt hverdagsliv, full jobb, barn og korte helger.

Mens det nok forblir en drøm for min del, er flott hytte realistisk for flere. Det bygges bortimot 7000 nye fritidsboliger hvert år i Norge. Trøndelag har fått 2500 nye de siste årene. Hyttene har tatt igjen hus i gjennomsnittsstørrelse, og snittet er nå over 90 kvadratmeter.

Midtnorsk debatt: Vi får ikke flere til å vaksinere seg ved å skjelle dem ut

Tallene bekrefter inntrykket jeg får mange steder hvor jeg ferdes i Oppdal. Selv om det visstnok er trendy med mindre og mer kompakte hytter, legger jeg merke til mange store sekundærboliger der det er god plass til svigermor på hemsen. Til en viss grad er det til å forstå. Har du betalt to millioner kroner for ei tomt, er det ikke unaturlig at hytteeier også vil utnytte tomta og ha en standard som gjør det fristende for hele familien å bruke den i helger og ferier.

Sett i et større perspektiv, bortenfor våre private drømmer om ferieparadis, er det nesten innlysende at trenden ikke kan fortsette. Hytteutbygging er blitt et miljøproblem. Både tomter og infrastruktur spiser natur og viktig villmark. Nesten halvparten av nedbygginga av ubebygde arealer i Norge skyldes bygging av hus og hytter. Myr, skog og landbruk lagrer mye karbon. Når slike områder bygges ned, slipper karbon ut. I strømkrisa vi står midt oppi, og vissheten om at vi må bruke strømmen smartere i framtida, er det umusikalsk med moderne hytter som bruker mye strøm. Ifølge Teknisk Ukeblad bruker hyttene på Hafjell like mye strøm som vanlige boliger.

Det utrivelige paradokset er at vi raserer natur for å nyte naturen. Hytteutbygginga fører også til en form for privatisering av felles friluftsområder. Noen få familier får en eksklusiv råderett over naturen som burde ha kommet flere til gode. Eiere av fritidsboliger sørger også for økt trafikk på veier som allerede er belastet. Og mens bygging av vindturbiner, som skal produsere grønn energi, skaper ramaskrik fordi anleggene ødelegger natur og dreper fugl, skaper ikke klimafiendtlig hytteutbygging samme engasjement.

Både utbyggere, lokale og nasjonale myndigheter bør tenke nytt og jobbe for en mer bærekraftig hyttekultur. Hyttefolket gir viktige inntekter og sørger for arbeidsplasser. Samtidig truer massiv utbygging klima, naturmangfold og forringer attraktiviteten på lengre sikt. Det er liten vits å reklamere for «vilt og vakkert» hvis virkeligheten er digre nabohytter som stenger for utsikten, veier på kryss og tvers oppover lia, trafikk og parkeringskaos. Det kan også være skummelt for en distriktskommune å lene seg for mye på hyttenæringa. Det er fastboende som er livsnerven i et lokalsamfunn. De som styrer, bør derfor jobbe for at kommunen er en fin plass å bo i.

Rennebu kommune ser ut til å se tegninga. For et par år siden mente ordføreren at det måtte bygges mindre hytter som må stå tettere. I Adresseavisen i helga fortalte et utbyggingsselskap i samme kommune om sine grønne hytteprosjekter. Selskapet bygger åtte små hytter på ei tomt hvor det normalt ville blitt bygd to store familiehytter. Og det virker som om dette ikke er grønnvasking av bisnissen. De bygger ikke bare tett, mindre og får mest mulig penger ut av tomta. De bruker også miljøvennlige materialer og sørger for en mer klimavennlig utnyttelse av naturen.

Det store spørsmålet er om storsamfunnet bør sette strengere grenser for hvor vi som privatpersoner kan få bygge hytter ved fjord og fjell. Selv om de er aldri så små og ligger tett. Jeg har ikke svaret, men det er verdt å drøfte spørsmålet før det er for seint.

Midtnorsk debatt: Til deg som har råd til å kjøpe deg ut av køene