Spotify har tilnærmet monopol på salg av tilgang til musikk, men det er ikke det eneste problematiske med selskapet, mener spaltist Jonas Skybakmoen.   Foto: REUTERS/Lucas Jackson/File Photo

Når musikken blir til våpen

Den svenske milliardæren bak Spotify er lite interessert i å betale artister. Formuen bruker han heller på våpenteknologi.

Sølvstrupen Adele er klodens største artist. Nylig slapp hun albumet «30», som ble en kommersiell suksess. Fansen elsker henne, kritikerne også. Ja, til og med kvalitetsbevisste musikkelskere som egentlig ikke bryr seg særlig om Adele, synes nå at den britiske sangeren er helt topp. Det er fordi hun har tvunget Spotify i kne.

Eller har hun det? Mediene kastet seg i hvert fall over det: Før utgivelsen av «30», ba Adele om at strømmegiganten fjernet knappen for «shuffle»-avspilling ved albumoppføringene. «Shuffle»-avspilling betyr at sangene kommer i tilfeldig rekkefølge. Men et godt musikkalbum er et fullendt, kunstnerisk verk, der låtrekkefølgen er nøye uttenkt. Hvorfor skulle Spotify oppmuntre brukerne til å lytte på en annen måte?

Strømmegiganten fulgte Adeles ønske, i det som fremsto som et sympatisk trekk. Spotify er et teknologiselskap med tilnærmet monopol på salg av tilgang til de fleste artisters åndsverk. Brukerne må betale litt (eller bli eksponert for reklame), men motytelsen er i hovedsak en annen: Å gi fra seg data om lyttevaner, geografisk tilhørighet, kjønn eller alder. Dataene er Spotifys gullgruve, slik det også er det for andre tech-giganter i 2021.

KOMMENTAR FRA EIRIN LARSEN: Er det greit at Facebook og Google svekker demokratiet?

Brukerne synes å omfavne datainnsamlingen. Hvert år rundt juletider, presenteres den enkelte lytter for detaljerte lister av hvilke artister, sanger og sjangre de hørte mest på i året som gikk. Oppsummeringen «Spotify Wrapped» kommer i en fargerik innpakning, skreddersydd for deling i sosiale medier: Dette er min liste – jeg har faktisk lyttet til avansert pop fra Færøyene i hele år!

Men Spotify vil mer. I januar fikk selskapet patent på et system for talegjenkjenning som etter sigende skal gjøre det mulig å identifisere brukernes «emosjonelle tilstand» for bedre å kunne foreslå passende sanger. Flere steilet: «Vi kan ikke bare stole på teknologiselskapenes gode vilje når det kommer til et valg mellom profittmaksimering og menneskerettigheter», het det i en uttalelse fra organisasjonen Access Now.

Samtidig er det godt kjent at de fleste artister sitter igjen med svært lite av de enorme inntektene Spotify genererer. Protestaksjonen «Justice at Spotify» har bedt om minimum 0,01 dollar per avspilling (!) og større åpenhet om hvordan pengene fordeles. Jo, låtskrivere og musikere er alltid blitt utnyttet av sjefer i store, kyniske plateselskaper. Men at direktører i big tech, som «bygger en overvåkningsdrevet, dystoptisk framtid» nå står for utnyttelsen, er faktisk mye verre, uttalte lederen for organisasjonen Fight for the Future nylig.

Les flere kommentarer fra Joans Skybakmoen her!

Det var svenske Daniel Ek (38) som gründet Spotify. I dag er han god for 3,9 milliarder dollar, ifølge Forbes. Det siste året har han tatt stadig større plass i offentligheten, der han har kritisert andre teknologigiganter (for eksempel Apple, som han mener tar en urettferdig stor del av kaka ved salg fra app-butikken) og uttrykt et ønske om å bygge sterke teknologimiljøer i Europa.

Et mislykket forsøk på å kjøpe fotballklubben Arsenal er kanskje ikke en del av denne strategien, men noen måneder i forveien hadde Ek lansert investeringsfondet Primera Materia – der én milliard euro er øremerket arbeidet med å «løse verdens største utfordringer og hjelpe samfunnet med å utvikle seg mot en bedre framtid». Nettsidene konkretiserer ikke nærmere hva dette innebærer, men litt av pengene er brukt på helseteknologi.

Da fondet gjorde sin største enkeltinvestering noensinne i begynnelsen av november, fikk imidlertid offentligheten et tydeligere bilde av hva slags «bedre framtid» Daniel Ek ser for seg: 100 millioner euro pumpes inn i utviklingen av ny og avansert våpenteknologi i det tyske selskapet Helsing, der Spotify-sjefen selv tar en plass i styret.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Nyheten ble møtt med boikott-oppfordringer i sosiale medier. FNs generalsekretær António Guterres er blant dem som tidligere har tatt til orde for et forbud mot bruk av våpensystemer basert på algoritmer og kunstig intelligens der mål kan utpekes og angripes uten menneskelig innblanding. «Politisk forkastelig» og «moralsk uakseptabelt», skrev han i mars 2019.

Selskapet Helsing forsvarer seg med at teknologien kun skal selges til «liberale demokratier», mens Daniel Ek hevder at han vil bidra med et «etisk» kunstig intelligens-system. Mange vil hevde at etikken i Eks virksomhet lenge har vært fraværende. Svensken pleier omgang med Facebook-kongen Mark Zuckerberg, som også har store forklaringsproblemer når temaet er rollen selskapet hans spiller i samfunnet.

Adele er på sin side helt fantastisk. Penger tjener hun også, slik de største megastjernene i Spotify-systemet faktisk gjør. Suksessen har gitt henne slagkraft. Men at «shuffle»-knappen er borte, er knapt en seier. Det gjør det bare ålreit for kvalitetsbevisste musikkelskere å bruke Spotify enda litt mer – mens det forhåpentligvis gnager i samvittigheten.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!