Oslo 20181026. Schibsted legger frem tallene for tredje kvartal 2018, Logo til VG. Foto: Lise Åserud / NTB  Foto: Lise Åserud

Hva feiler det VG?

«Regjeringen feiler kommunene», skrev VG denne uka. Hva feiler det VG, tenkte jeg.

Av sammenhengen forsto jeg riktignok hva journalisten mente. Hun skrev om smittevern og prøvde å fortelle oss at enkelte ordførere på Vestlandet mener regjeringen svikter kommunene. Hun hadde fornorsket det engelske ordet «fail», slik at det ble feil.

Feilen sto i første setning i en artikkel om et tema som angår hele folket, og VG er ei avis som henvender seg til absolutt alle. Da er det nok en fordel å skrive slik at alle forstår.

Det forsto VG selv også etter hvert. Nå er formuleringen endret, slik at det står «regjeringen svikter kommunene».

Jeg maser ikke om dette fordi jeg er ute etter VG. Vi pressefolk gjør feil hele tida, også vi i Adressa, og jeg kaster stein i glasshus. Men VG-journalistens forsøk på å fornorske engelske «fail» sier noe om språkutviklinga.

Eller kanskje jeg burde snakke om længvitsj divelåppment. Jeg hører stadig om folk som hooker og deretter blir ditsja. Da kan de bli både disapointa og søppraisa. Ordet «disse», snakke nedlatende om noen, har gått inn i språket for lenge siden. Det kommer fra «disrespect».

Jeg cringer når jeg hører slikt, og det skyldes ikke bare at jeg er en del år eldre enn mange av dem som blir ditsja og disapointa. Jeg kjenner også flere unge som synes det er fint om vi snakker og skriver ett språk om gangen. Stammespråk kan være greit til sitt bruk, men det gjør seg dårlig utafor stammen. Eller traiben, som VG kanskje vil finne på å skrive.