I etterkant av klimatoppmøtet ser jeg hvor opptatt vi er at de endringene som må skje, skal skje på en «behagelig» måte. Hverdagslivet, forbruket, produktiviteten skal fortsette som før, bare på en miljøvennlig måte. Det er like så greit å innse at dette ikke er mulig, skriver vår spaltist.   Foto: Kim Nygård

Evolusjon - nå!

Jeg vil helst skrive om hvor forferdelig det er for privilegerte, pene meg å bikke 40 og se rynker, angste over den såkalte markedsverdien og bla bla. Men ordene til en Guardian-spaltist traff meg.

Glasgow-pakten er underskrevet og klimatoppmøtet er over. Politikerne har i to uker forhandlet om vår fremtid på denne jord. FNs generalsekretær António Guterres sier at verden fortsatt står på randen av katastrofe, kode rød! Hvordan Jonas Gahr Støre og Norge kommer til å gjennomføre forpliktelsene om å skjerpe våre klimamål, gjenstår å se. Jeg kjenner på uro og sorg.

LES MER AV VÅR SPALTIST:

For det meste glir dagene forbi (forbausende lett, i likhet med de aller fleste). Jeg klarer å skyve unna realiteten om at vi mennesker er i ferd med å utrydde oss selv. I The Guardian skriver forfatter og poet Ben Okri om hvordan vi ikke klarer å forestille oss en ende på menneskeheten. Han henvender seg til kunstnere og ber dem om å være stemmen som gjennom sitt arbeid skal få oss til å innse hvor vi er på vei. Han skriver «As a writer, it means everything I write should be directed to the immediate end of drawing attention to the dire position we are in as a species.» Ordene hans traff meg: «I must write now as if these are the last things I will write, that any of us will write.»

LES OGSÅ: Om å dyrke uenighet og tillit

Se Adresseavisens klimadebatt her: Hva betyr klimaavtalen? Og hva gjør vi nå?

I årene mellom 1991 og 1993 levde jeg i Banja Luka uten tilgang til vann, strøm, nok mat eller penger. En ekstraordinær tilstand som etter en tid føltes som normalen. En blir vant til det meste. Så kom vi til Norge og enda raskere ble jeg vant til det gode livet med overskudd på alt. Varmt vann i springen hele tiden. Strøm, så mye strøm at mørketiden ikke føles så mørk, for lyset står på over alt, hele tiden. Mat, så mye mat at jeg ikke trenger å spise opp alt og kan hive det i søppelet ved «best før»-dato. Nye klær, og penger til å kunne kjøpe nye plagg når jeg vil. Å komme fra krig og et liv i nød til et liv i Norge har gjort at jeg har kjent på de polariteter det innebærer. Fra å ikke ha noe, til å ha alt. Å oppleve at verdien på meg som menneske steg bare fordi jeg ble norsk, er en spesiell opplevelse. Komfort og behag. Jeg har vent meg til tankegangen om at livet ikke skal føles ubehagelig.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

I etterkant av klimatoppmøtet ser jeg hvor opptatt vi er at de endringene som må skje, skal skje på en «behagelig» måte. Hverdagslivet, forbruket, produktiviteten skal fortsette som før, bare på en miljøvennlig måte. Det er like så greit å innse at dette ikke er mulig. Vi må være villige til å føle ubehag og stå i det. En grunnleggende endring både på individ og systemnivå. En evolusjon, rett og slett. Selv om vi ikke skal «privatisere» løsninger på miljøkatastrofen, trenger vi ærlige politikere som innser at grunnleggende endring trengs. Modellen vi lever etter, duger ikke og kan ikke bli miljøvennlig. Vi opprettholder en enormt skjev ressursfordeling. Våre skattepenger går til å subsidiere oljesektoren. Om tredjedel av de penger hadde blitt brukt til å utrydde fattigdom, hadde vi kommet langt. Vi trenger politikere som utfordrer pengemakta. Hjernen løsner av tanken. Ubalansen mellom fattig og rik kan aldri bli miljøvennlig.

Politisk redaktør Siv Sandvik følger valgkampen tett. Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Det er oss. Vi som har det godt. Det er vi som har vanskeligheter med å innse at jaget etter komfort og behag går på bekostning av andre mennesker, naturen og planeten selv. Vi som er sårbare, gode på bunn, vil det beste for andre, det er vi som i et demokrati skaper systemet og endringer. Endringene kommer til å føles ubehagelige. Den gode nyheten er at det å ha det behagelig, overhodet ikke er en nødvendig komponent for å oppleve kjærlighet, glede, dybde og kontakt med oss selv og andre. Tvert imot, vil mange fagfolk påstå. Det er gjennom vanskelige og konfronterende prosesser vi vokser og utvikler oss. Denne helt spesielle epoken som vi nå lever i, kommer også med et stort potensial om menneskets endring.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!