Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV) og SV-leder Audun Lysbakken la fram SVs alternative budsjett mandag formiddag.   Foto: Terje Bendiksby / NTB

SV gjør det ikke enkelt for regjeringa. Ikke for seg selv heller

SV vil kjempe for dem som tjener 600 000 kroner og mindre. I forhandlingene møter de ei regjering som mener det også er vanlige middelklassefolk sin tur.

Hvem er de vanlige folka? Jeg skjønner godt om du allerede er lei den debatten, særlig om den reduseres til et spørsmål om smak og livsstil. Kan du være vanlig om du kjører elsykkel til jobben og liker grønn te og P2, eller må du helst ha en slitt bensinbil, elske Bon Jovi og drikke svart kaffe?

Spørsmålet er ikke bare fordummende, det er også blotta for politisk relevans. Men om spørsmålet er hvem som er vanlig nok til å få skattelette, blir det med ett mer interessant. Her har regjeringa og SV ulike syn.

Ap mener de innfrir valgkampløftet om at «nå er det vanlige folks tur» når de kutter skattene for alle som tjener under 750 000 kroner. Dessuten øker de både formuesskatten og utbytteskatten. SV drar til mer, for å si det forsiktig. Ikke bare på formue og utbytte, men også på inntekt.

I SVs alternative statsbudsjett er knekkpunktet for skattekutt ikke 750 000, men 600 000. Alle som tjener mer enn det får økt skatt, der de med de høyeste lønningene får størst økning.

Under pressekonferansen mandag fikk SV-leder Audun Lysbakken spørsmål om hvorfor de øker skattene for vanlige folk med ei årslønn på 700 000. I svaret viste han til SVs motto: «For de mange - ikke for de få». Finanspolitisk talskvinne Kari Elisabeth Kaski viste til at 68,9 prosent av lønnsmottakerne tjener på SVs opplegg. Du kan være så vanlig du bare vil, men tjener du over 600 000, får du ikke skattekutt. Dessuten, understreket duoen, vil «de mange» få mer å rutte med når SFO gradvis blir gratis for alle og det blir billigere å gå til tannlegen.

Regjeringspartiene er ikke prinsipielt imot verken gratis SFO eller økt offentlig finansiering av tannhelse. Men mange av SVs gratisløfter vil møte motstand i forhandlingsrommet. Stridens kjerne er inndekning. Ap og Sp er i større grad enn SV opptatt av at mange velgere først og fremst ser på skatt som en privat utgift, ikke som en inntekt for staten. Kort sagt vil de ikke støte fra seg vanlige middelklassefolk, særlig ikke i ei tid der krisen i de globale forsyningskjedene gjør alt dyrere. Forutsigbarhet for næringslivet er et annet mantra regjeringspartiene holder høyere enn et utålmodig SV.

I sitt alternative forslag har SV også funnet en måte å dra inn 21 milliarder kroner til et grønt omstillingsfond. Pengene skal brukes til å bygge grønn industri på norsk sokkel. Regninga skal olje- og gasselskapene ta gjennom en avgift per enhet olje som produseres. Igjen, Ap og Sp skulle gjerne hatt 21 milliarder kroner å bruke på hydrogen, havvind, karbon- fangst og lagring og grønn skipsfart. Men lysten til å finansiere det gjennom å gjøre oljenæringa mindre lønnsom, er ikke akkurat stor.

Dessuten er de ikke uten videre enige med SV i at fondet er såkalt under streken, altså utenfor handlingsregelen som styrer hvor stor del av oljefondet som årlig kan brukes over statsbudsjettet.

Også SVs idé om en såkalt grønn folkebonus vil møte motbør. Støre-regjeringa vil øke CO2-avgifta med 28 prosent neste år, men senker andre avgifter slik at pumpeprisen ikke øker like mye. Med SVs opplegg skal CO2-avgifta opp hele 50 prosent neste år, uten at pumpeprisene skjermes. Til gjengjeld skal pengene de tar inn, gå til folkebonusen der alle som tjener 500 000 og mindre få utbetalt 1450 kroner i 2022.

Her steiler særlig Senterpartiet. Slik de ser det er ordninga lite treffsikker, der de som får belønninga ikke nødvendigvis er de samme som får regninga.

Like mye som SV vet at de ikke får gjennomslag for alt, vet Ap og Sp at de må gi noe. Ennå er det altfor tidlig å slå fast hva. Det eneste Audun Lysbakken gjorde klart mandag, var at de ikke hadde tenkt å bruke opp kruttet på løfter som regjeringspartiene allerede har gitt velgerne. Et eksempel er feriepenger for permitterte og arbeidsledige. I valgkampen sa Ap at det ville de gjeninnføre det i løpet av 100 dager. Løftet fikk også plass i Hurdalsplattformen, men ikke Støre-regjeringas budsjett for neste år. SV vil også at permitterte skal få feriepenger neste år, men de kommer likevel ikke til å ha det på kravlista si. Ifølge Lysbakken må Ap og Sp ta den jobben selv. - De kan ikke la være å fremme egne forslag og overlate til oss å forhandle det inn.

Det kan være en lur taktikk. SV stiller seg også lagelig til for hogg fra Rødt. Permitterte og arbeidsledige bryr seg ikke om hvem som vant kampen internt, de lurer på om de kan ta med familien på ferie neste år. Fallhøyden er stor, både for Lysbakken og Støres mannskap. Uansett hva de blir enige om, vil ingen av dem innfri forventningene de har skapt.