Statsminister Jonas Gahr Støre møtte FNs generalsekretær António Guterres på flyet til Glasgow. Det verden ble enig om under klimatoppmøtet, får stor betydning også for oss nordmenn.  Foto: Kim Nygård

Nå blir det enda færre parkeringsplasser i byen

Tross store problemer i innspurten, er klimatoppmøtet i Glasgow et skritt framover. Det vil prege hverdagen vår.

Etter klimatoppmøtet i Glasgow ligger det an til at vi får dyrere klær, dyrere bensin og diesel og færre parkeringsplasser i sentrum. Norge må redusere oljeaktiviteten, og de rike må gi mer penger til fattige land.

Det må bli resultatet etter klimatoppmøtet i Glasgow. Over et døgn etter at verden skulle blitt enig om en slutterklæring, var det riktignok fare for at seieren ville glippe, rett før målstreken på en maraton. Klokka var 20.30, og India tok et initiativ til å dempe formuleringene om at verden skal slutte å bruke kull som energikilde.

LES OGSÅ: Åtte vedtak i Glasgow du bør vite om

Først var det snakk om å fase ut. Så ble det endret til å fase ned. Toppforhandlere fra mange land var rasende, men de signerte, og verden sitter igjen med en avtale som betyr at mange land – også Norge – må kutte mer. Avtalen burde vært mer offensiv, men den kunne vært verre.

Flere bestemmelser i Parisavtalen ble skjerpet i Glasgow. Detaljene er kompliserte, men hovedpoenget er at verden tar klimakrisen på større alvor. Det vil bety noe for deg og meg, for alle, uansett om vi bor på Byåsen, i Bessaker eller Beijing. Det vil bety noe når vi fyller bensin og diesel, når vi kjøper nye klær og ny telefon.

Mandag kveld arrangerer Adresseavisen debattmøte om veien videre etter Glasgow

Men lille Norge står bare for mikroskopisk andel av klimautslippene på kloden, vil mange innvende. Underforstått: Vi kan da vel fortsette å leve omtrent som før. Det er de som slipper ut virkelig mye, Kina, USA, Russland og India, som må ordne opp.

Men selv om de norske utslippene er svært små, sammenliknet med de største landene i verden, betyr internasjonale avtaler at alle land må bidra. Også Norge blir nødt til å kutte mer og raskere enn vi har gjort hittil. Hver enkelt nordmann står dessuten for mange ganger så store utslipp som folk i fattige land.

LES OGSÅ: Avtale vedtatt etter dramatisk sluttspurt

Etter 14 dager signerte nesten 200 land felles målsetninger i Glasgow. Mange mener avtalene burde vært mer ambisiøse, men verdens klimasatsing blir mer offensiv.  Foto: Kim Nygård

Regjeringa kan dermed ikke fortsette med å skåne bilistene mot prisøkninger særlig lenge. En tredel av utslippene i Norge kommer fra transport. Utslippene på dette området må kuttes kraftig i løpet av noen få år. Det vil merkes.

Enigheten i Glasgow kan også føre til at varer som ikke er klimavennlige, blir dyrere. Produksjon som fører til store utslipp, vil antakelig bli mindre lønnsomt. I EU er det for eksempel mange som tar til orde for en egen tollavgift på varer som er produsert med store CO2-utslipp.

Det kan bety at varer som er produsert i for eksempel Kina, kan bli dyrere, også i Norge. Svært mye av det vi trenger i hverdagen, er «made in China».

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Klimatoppmøtet kan endre hverdagen vår

Høyere avgifter og høyere priser på kinesiske varer blir ulønnsomt for kinesisk næringsliv. Det kan føre til at Kinas ledere innser at de må kutte landets klimautslipp mye fortere enn de hittil har lagt opp til.

Slik henger verden sammen. Det som er dyrt, vil vi kjøpe mindre av, både på Byåsen og i Bessaker. Da må fabrikkene i Beijing produsere mer klimavennlig, slik at de kan selge mer.

Når hele verden blir mer opptatt av å dra i samme retning, vil det også påvirke livsstilen vår på andre måter. Den gamle bruk- og kast-mentaliteten blir mer og mer avleggs. Og klimakutt blir viktigere og viktigere i bypolitikken.

LES OGSÅ: Børge Brende møtte Kinas sjefsforhandler

Når kommunen fjerner 60 parkeringsplasser i Fjordgata, er det antakelig bare starten på en utvikling som vil øke kraftig. Det de er blitt enige om i Glasgow, betyr at vi må innstille oss på mer buss og mindre bilkjøring.

Det ligger an til flere konflikter i bypolitikken, men det er ingen tvil om hvilken vei det går. Regjeringa, som får kritikk for svak klimasatsing hjemme, må også bli mer offensiv. Verden forlanger det, og Norge har skrevet under på at vi skal kutte mer. Det internasjonale presset på norsk oljepolitikk blir sterkere og sterkere.

Se også stor bildereportasje fra Glasgow

Samtidig kan klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) notere en seier i Glasgow. Sammen med Singapore har Norge ledet forhandlingene om et nytt system for klimakvoter. Enkelte miljøorganisasjoner er fortsatt kritiske, men systemet blir bedre.

Et stridstema som ikke ble løst i Glasgow, handler om hvor mye de rike landene skal gi til de fattige. Rike land har sluppet ut mye CO2 i mange tiår, og fattige land er hardere rammet av det enn oss. De trenger teknologi til klimakutt og store summer til for eksempel flomsikring. Enkelte fattige land kan rett og slett bli oversvømt.

Vi som bor i et av verdens rikeste land, har et enormt ansvar. Det vil vi får merke, hver enkelt av oss.

LES OGSÅ: Fem håp for klimatoppmøtet i Glasgow