Karakteren Tante Pose/Blanca Bals (Henny Skjønberg) er ikke usynlig, men har muligens lav erotisk kapital. Her fra filmen om den bitre tanta som feirer jul hos sorenskriver Bals.   Foto: Foto: Leif Sinding / NTB

Min synkende markedsverdi

Er «modne» kvinner på sjekkemarkedet for kresne? Har de ikke skjønt at markedsverdien deres har sunket som en stein de siste 15 årene?

Den siste uka har jeg ryddet i klesskapet. Den henger der fortsatt, leopardkjolen. Den som sitter som limt på kroppen, kjøpt for ti år siden i New York - etter en lunsj med bobler i glasset. Den var dyr og er fin, men jeg er usikker på om den er «meg» lenger. Føler den er litt for i øyenfallende og lårkort. Jeg burde heller kjøpe en mer elegant kjole. En sober marineblå kanskje? Noe som matcher min alder (altså i rasende fart mot 50) og som jeg føler meg vel i. Samtidig gjør tanken meg trist. Jeg er jo glad i plagget. Og glad i det den representerer, tida da jeg kanskje var litt mer hurra-meg-rundt. Er det sånn det er å bli usynlig? Har jeg gått fra å være offensiv leopard til å bli ei drøvtygd tante Pose?

For kvinner blir visstnok usynlige når de når en viss alder. Altså at du ikke er så aktuell lenger, verken på arbeidsmarkedet eller kjærlighetsmarkedet. Personlig føler jeg meg overhodet ikke usynlig. Jeg føler jo at jeg er den jeg alltid har vært. Men skal jeg tro det jeg hører, blir kvinner i mitt segment mer og mer fargeløs for omverdenen. Da kan det oppstå full disharmoni mellom hva en del kvinner tenker om seg selv, og hvordan de oppfattes av andre.

Ifølge de kjente psykologene Frode Thuen og Peder Kjøs er både kvinner og menn rammet av en slik disharmoni når de skal ute på sjekkemarkedet. De sikter særlig til det som foregår i dating-apper der den første utsilinga av aktuelle datingkandidater foregår digitalt. Mange single har for høye forventinger og krav til en potensiell kjæreste, og ender dermed opp med en evig jakt etter den rette. Til Aftenposten forteller 49 år gamle Monica at hun synes det er vanskelig å finne kjærligheten. I en årrekke har den flotte dama prøvd å finne en passende mann, men uten å lykkes. Er hun for kresen? Har hun for høye forventinger?

Midtnorsk debatt: Skjønnhetstyranniet har sunket lavt. Helt ned til underlivet

Kjøs og Thuen blir intervjuet i den samme reportasjen, og antyder at hun nok har for høye forventninger. De råder både Monica og andre kvinner i samme situasjon til å justere seg. Psykologene ber altså «evig» single om å revurdere sin egen markedsverdi.

Markedsverdien på sjekkemarkedet synker nemlig med årene for begge kjønn, men den synker kjappere for kvinner enn hos menn. Når kvinnene ikke innser at verdien deres har sunket, ja da får de trøbbel når de skal finne en kjæreste. Ingen er jo bra nok. Det er kul umulig å finne en i samme liga som dem selv. Mennene de mener er i samme liga (de attraktive), jakter dessuten på yngre kvinner. Den loslitte klisjeen der den 50 år gamle mannen sikter mot den fremdeles fruktbare, skjønne 30-åringen, stemmer altså rent statistisk, ifølge fagfolkene.

Begrepsbruken er både trist og brutal. Vi blir mindre verdt. Ikke som menneske, men som en vare på et kjærlighetsmarked. I tillegg er det irriterende. Irriterende med jevnaldrende menn, uansett hvor gjenbrukte de er, som ikke synes damer på samme alder er bra nok. Og irriterende med disse unge damene som opererer i «vårt» partnermarked.

Midtnorsk debatt: Det beste trikset når sjefen vil si deg noen sannhetsord

En episode i «Sex og singelliv» (den populærkulturelle referansen for kvinner på min alder) illustrerer problematikken godt. Hovedpersonen Carrie har innledet et forhold til kunststjernen Aleksandr Petrovsky. En fyr som var hot i New Yorks partyscene på 70-tallet, og som fortsatt har x-faktor og damedrag (men som også viser seg å være en selvopptatt og kjip tåkefyrste av en «hattkaill»). Carries sjef Enid, som er nyskilt og noen år eldre, kaster sine blikk på den kjekke kunstneren. Hun irriterer seg over at Carrie «leker i hennes dam». Enid og Aleksandr er på samme alder, men kunstneren har altså mer erotisk kapital enn henne. Det betyr at han kan fiske i en annen dam der yngre, flottere damer som Carrie svømmer rundt.

Jeg må altså innse at jeg stuper på børs i nær framtid. Og må fire på krava i en annen andedam. Likevel beholder jeg leopardkjolen. Ikke fordi den gir meg mer markedsverdi, men fordi den er kul. Og vises godt i terrenget.