Kraftig benbygging er forresten også ganske utbredt her i landsdelen. Spesielt blant trøndere som synes de må forklare hvorfor de veier litt mer enn de burde. Men om foten er lang, er nok benbyggingen ganske på det jevne, skriver vår spaltist Trude Basso, som er ortoped.   Foto: Shutterstock

Den trønderske fot

Trøndere har verdens lengste fot. Det er nemlig en vanlig oppfatning blant landsdelens innfødte at foten starter ved stortåa og varer hele veien opp til lysken.

Hånda har også en særegent langstrakt anatomisk utbredelse her nord for Dovre. Det byr i det hele tatt på mange overraskelser å nøste opp i hvor trøndere egentlig har vondt når de kommer til en av oss som arbeider på en ortopedisk poliklinikk. For meg, som er gudbrandsdøl og har vokst opp med to himmelretninger (nord og sør), føltes det jo litt som å komme hjem.

Dyr og små barn vil ikke tråkke ned på det som resten av landet kaller foten dersom det gjør vondt ett eller annet sted fra hofta og ned. På en måte kan man jo si at foten er ubrukelig selv om problemet egentlig sitter i låret. Om dette er forklaringen på verdens lengste fot, vites ikke.

Les flere innlegg fra Trude Basso her!

Sør for Dovre kalles de to undersåttene man bruker når man skal gå, for «ben». I Trøndelag med sterke jakttradisjoner er nok ben helst det man koker kraft på. Et ben (som det i krafta) kalles også en knokkel, og i en knokkel finner du benvev.

Ingen har flere knokler enn babyer. En nyfødt har omtrent 300 knokler som gjennom årene vokser sammen til de 206 som vi voksne har. Dersom du ser på et røntgenbilde av skjelettet til et lite barn, etterlates veldig mye til fantasien. Enkelte av knoklene til småbarn er bare brusk, mens andre har både brusk og benvev. Brusk kan man ikke se ved hjelp av røntgenstråler, og derav kommer bildene av barneskjelett som tilsynelatende ikke henger sammen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Voksne har nesten bare benvev. Det tynne laget med brusk på enden av knoklene som sammen danner ledd, er ofte kilde til besvær. Når den tynne brusken slites ned over årenes løp, får man artrose som mange kaller slitasjegikt. Om det blir riktig plagsomt, og målrettet trening, riktig fottøy eller andre tiltak ikke hjelper lenger, kan man sette inn en protese eller fjerne hele leddet og redusere antall knokler ytterligere.

Foten alene (den som begynner nedenfor ankelen) har 26 knokler og to små, linseformede knokler som fungerer som en trinse under tåballen for å gi bedre fraspark. Det er derfor vi har kneskål også. Ikke for å merke av hvor fotballstrømpene skal stoppe, men for å gi lårmusklene bedre arbeidsbetingelser når man skal sparke fotballen.

Kraftig benbygging er forresten også ganske utbredt her i landsdelen. Spesielt blant trøndere som synes de må forklare hvorfor de veier litt mer enn de burde. Men om foten er lang, er nok benbyggingen ganske på det jevne. I løpet av omtrent to år er alt benvevet i den trønderske fot og resten av kroppen byttet ut med nytt benvev minst en gang. Benvev er i høyeste grad levende og reagerer på ytre påvirkning, og mens det fornyes, tilpasser det seg behovet.

Om man blir sengeliggende eller sitter i rullestol en periode, går det kort tid før skjelettet tynnes ut og blir porøst. Snekkeren bruker sjelden to-tom-fir-tom som panel i stua, og det er lite hensiktsmessig for kroppen å ha mer benvev enn det den tror er nødvendig. Benvev som blir borte fordi man har vært immobil en begrenset periode, kommer vanligvis tilbake når man begynner å gå igjen.

Det er mens man vokser og i ung voksen alder man har mulighet til å sikre seg mest mulig benvev i banken. Ved å drive vektbærende aktivitet som løping og hopping styrker den oppvoksende slekt skjelettet slik at de har mer å gå på når toppen av benmasse er nådd og livslang skadebegrensning overtar. For benmassen går nedover hos oss alle, og sterkere ben enn du hadde i 20-åra får du aldri igjen samme hvor mye du hopper tau.

Men fortsett med å hoppe tau, og helst i solen, slik at huden din lager nok D-vitamin til at tarmen kan ta opp kalsium. Kalsium får du fra ost og andre melkeprodukter, mørkegrønne bladgrønnsaker og andre grønne grønnsaker, mandler og frø.

I Trøndelag er det ganske korte dager og lite sol gjennom vinteren, så da kan det lønne seg å spise fet fisk på ordentlig eller i kapsel. D-vitamin finnes som rent tilskudd også, men om du bytter ut hoppetauet med ski eller snøskuffe og passer på å være ute samtidig som sola, så pleier det å rekke. I alle fall om du er lys i huden. Er du mørk er det lurt å ta tilskudd om vinteren uansett.

Blir benvevet for porøst, er det lett å få brudd. For å få brudd i den trønderske fot må man vanligvis falle. Oppfordringen til kommunenes strøkorps er herved avlevert.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe