Anja Cecilie Solvik i front da «Bunadsgeriljaen» demonstrerte mot kutt og nedleggelser i pasienttilbudet i distriktene. Nå er norske bunader truet av EU, om vi skal tro norske medier, skriver vår kommentator.  Foto: Kelly, Ryan/NTB

Når EU kommer og tar bunaden vår

EU truer den norske bunaden, skal vi tro NRK, Nationen, Adresseavisen og Trønder-Avisa. Men hvor sant er det egentlig?

De siste dagene har en rekke norske medier skrevet saker som får det til å virke som om EU har startet en målrettet kamp mot den norske bunaden. «Visste du at den norske bunaden er det mest miljøskadelige du kan ha på deg? I alle fall om et EU-utvalg får det som de vil?». Slik starter NRK sin store bunadssak på nett: «Kampen om bunaden».

Hvis du ikke har ristet på hodet av EU byråkratene nede i Brussel før, så gjør du det ganske sikkert etter å ha lest eller sett kjapt på saken. Særlig sammen med engasjementet den har skapt på Facebook, med påfølgende saker med omtrent samme vinkling i norske medier. «Jeg tenker at dette er galskap» var tittel i Trønder-Avisa, som skriver at «EU kan true den norske bunaden». Adresseavisen skriver at «EU stempler bunad som miljøversting», mens Nationen på lederplass sier at dette ikke er til å tro og fastslår noe de fleste nordmenn vil være enige i: «Bunader er lengelevende og burde ses på som bærekraftig».

Så hvorfor i all verden har EU sett seg ut norske folkedrakter som miljøskadelige produkt som bør stemples med advarsel? Det har de ikke gjort, selv om det kan virke slik. Vi som jobber i mediene vet at saker som skaper følelsesmessig engasjement og gjerne får mange til å rase, blir lest, kommentert og delt av mange. I denne saken har NRK gått «all in» som det heter, i en sak som er omtrent like tilslørende som opplysende.

Paradoksalt nok er gjengivelsen av bundsdsangrepet fra EU i den meningsbærende, EU-kritiske avisen Nationen noe mer nyansert og opplysende enn vinklingen hos NRK. Avisa Nationen har som formål «å ivareta bygdefolkets og distriktenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser». Bunadsdebatten treffer dermed midt i sølja hos dem. Det er nok ikke lenge før EU-motstandere bruker «bunadsgate» som stjerneeksempel på sentralisert europeisk idioti. Eller «Koko fra EU om klær» som det het på nett fra Nationen.

Skuespiller Leif Juster på scenen med lederhosen og knestrømper i 1985. Lederhosen omfattes også av forslaget til klesmerking av EU.   Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Tekstilindustrien er faktisk en klimaversting og nordmenn er på europatoppen i kasting av klær. I starten på NRK-saken lenker de til EUs ønske om at alle varer solgt i EU og EØS skal merkes med et miljøfotavtrykk innen 2023. Ved å klikke på lenka kommer du til en presentasjon av saken som gjør det enda lettere å riste på hodet av EU-forslaget. Faktalenken til NRK gir da heller ikke bakgrunnsinfo fra EU, men fra aktivistorganisasjonen Make The Label Count som kjemper mot innholdet i EU-forslaget.

Det er god grunn til å stille spørsmål ved om EU i sitt forslag har hørt for mye på bransjen og sett litt ensidig på forbrukere som kaster og stadig kjøper nye klær. Framfor å belønne mindre produsenter og forbrukere som satser på slitesterke klær og gjenbruk. I forslaget til miljøstempling av materialer, ligger polyester an til mye bedre score enn ull, bomull, lær og lin, det vil si materialer som brukes blant annet til bunad.

Det er forståelig at norske produsenter og husflidsforkjempere reagerer på at et plagg de færreste kjøper og kaster – selve symbolet på gjenbruk her til lands – kan rammes av en merking som skal gjøre det lettere å velge miljøvennlig. Derfra til å slutte at framtida kan bli polyesterbunad laget av plastflasker, og at EU vil norske tradisjoner til livs, er et drøyt stykke. Det illustrerer at det er lettere å skape engasjement om kulturkamp enn om miljøspørsmål eller interessekonflikt mellom store og små produsenter. At NRK prioriterer næring til raseri foran folkeopplysning, fortjener også litt debatt.

Oktoberfest 2019 under UKA  Foto: Espen Bakken

Et av de andre plaggene som kommer dårlig ut i EUs forslag til merkesystem for klær, er lederhosen. Jeg har foreløpig ikke registrert like sterke reaksjoner fra lederhosen-miljøene i og utenfor Norge. For min egen del, med oktoberfesten under Uka sist helg i Trondheim friskt i minne, kan jeg ikke se at det er særlig mye å vinne i en større miljøsammenheng på å selge rimeligere varianter av lederhosen laget av syntetisk stoff.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg her