Mørklagte gående og syklister skaper debatt på sosiale medier. En undersøkelse for noen år siden viste at sørtrønderne var dårligst i landet på refleksbruk.  Foto: Glen Musk/Arkiv

Bruk refleks, men ikke si det til noen

Hvordan kom vi dit at det å oppfordre myke trafikanter til å bruke refleks i høstmørket oppfattes som en krenkelse?


Twitter kan være et kaldt og mørkt sted, selv om temperaturen der pleier å ta seg opp på denne tida av året. Torsdag var det refleksdagen, en årlig kampanjedag som i noen kretser i Norge er det nærmeste vi kommer den protestantiske oransjeordenens triumferende marsj gjennom katolske strøk i Belfast i Nord-Irland. Selv vennlige oppfordringer om å bruke refleks kan oppfattes som forsøk på redusere bilisters ansvar for å tilpasse fart for å oppdage myke trafikanter i mørket.

En kombinasjon av bilder som viser effekten av refleksbruk. Til venstre: person uten refleks, i midten: person med to enkle reflekser, til høyre: person med refleksvest.   Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Refleksdebatten og intensiteten i den kan minne om den årlige «krigen» mot tradisjonell julefeiring. Her går imidlertid ikke skillelinjene mellom kristenkonservative og liberale, men mellom folk som kjører eller har kjørt bil og sykkelforkjempere i en hard kjerne av anti-bilister (i mangel av et bedre ord). Flere av dem mener det strengt tatt ikke burde være nødvendig å bruke refleks for å bli sett i trafikken i en by, fordi det er bilistens ansvar ikke å kjøre på noen, enten det er dagslys eller ei.

Dermed blir en sak som den NRK Møre og Romsdal publiserte torsdag, refleksdebattens svar på såkalt ragebait. Det vil si saker som gjennom vinkling og innhold fører til sterke reaksjoner, mye deling og opphetet diskusjon på sosiale medier. «I dette krysset var Ann-Mari millimeter unna å køyre på ein syklist», var tittel på saken. Ei tobarnsmor fra Åndalsnes fortalte til NRK at hun ble så redd at hun trodde hun tisset på seg da en ungdom uten lys på sykkelen og refleks plutselig kom foran bilen hennes i fotgjengerfeltet.

  Foto: Skjermdump Twitter

Den umiddelbare kommentaren fra en av kritikerne mot reflekskampanjer i høstmørket, twitterkontoen Delveien, var: «Skrekkopplevelse for uskyldig, pansret bilsetevæter». Mens det såkalte Sykkel-Twitter raser mot Trygg Trafikk, Norges Automobil-Forbund og andres ensidige fokus på gående og syklendes refleksbruk i høstmørket, kommer bilistens perspektiv mer til uttrykk på Facebook, som i en av trådene til den nevnte NRK-saken: «Møtte tre voksne menn (...) svartkledd på svarte racersykla. Tenkte for me sjøl at i håpa dei har donorkort og at øvrigheta sku være ute», skrev Arve.

Medier, trafikkorganisasjoner og politi tar ofte – om noe mindre enn før – nærmest automatisk bilistens perspektiv i trafikkulykker og farlige situasjoner med gående og syklister. De og vi har godt av at det blir kritisert og problematisert. Forhåpentligvis til økende forståelse av at de fleste veier her i landet faktisk er for alle. Alle – også de største og sterkeste på diesel eller strøm – må vise hensyn og ta ansvar.

Som vekselvis bilist, syklist og gående merker jeg hvordan perspektivet endres etter hvor du sitter, trår eller går. Likevel blir det for drøyt når vennlige oppfordringer om å bli synlig i høstmørket sammenlignes med å gi ofrene skylda i voldtektssaker. Når jeg jogger med refleksvest eller bruker lys på sykkelen, er ikke det et knefall for den undertrykkende bilismen, men enkle, forebyggende grep for å sikre liv og lemmer.

  Foto: Skjermdump Twitter

Militante reflekskritikere blir nyttige idioter for antisyklistene som låter som ekko fra tida da nesten all samferdselspolitikk i Norge var på bilens premisser. Som når fylkesordfører Tore O. Sandvik kritiserer politikerne i Trondheim for å være for opptatt av sykkeltiltak, eller når det skapes inntrykk av at det satses mer på syklende og gående i og rundt byene enn på biltrafikk her til lands.

Hvis vi ser på hvordan norsk kultur og væremåte har utviklet seg de siste tiåra, ikke minst blant barn og unge, så legges det i dag mer vekt på å bli sett enn noen gang. Om det er mer bekvemt, kan jo refleksbruk sees i forlengelse av det, heller enn å havne i skyttergravskampen mellom bilhatere og sykkelhatere. Heldigvis er det ett år igjen til neste refleksdag. Hvis anti-refleks-bevegelsen blir mer aggressiv, får jeg heller slutte meg til Anonyme Refleksbrukere. Hei, jeg heter Terje, og jeg har både gått og syklet med refleks.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg her