Noen ord gjør vondt

Nå er jeg temmelig irritert. På kollegene mine, faktisk.

Det jeg har på hjertet, er ikke en stor og viktig sak, og noen lurer nok på hvorfor jeg bruker tid på det. Men å irritere seg er fort gjort, og dette er en kort og uhøytidelig spalte. Dessuten har temaet en viss betydning. Det handler om språket vårt.

Enkelte ganger bruker journalistkollegene mine uttrykk som gjør at jeg får vondt i kroppen. Lista over slike formuleringer er lang. Her skal jeg bare nevne to.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Butikkene selger ikke lenger regnklær, men rains

Jeg vet hvorfor de dukker opp stadig oftere. Årsaken er at samfunnstoppene har begynt å snakke slik. Politikere og næringslivsfolk. Dessverre skriver mange journalister det de sier.

Vanlige folk har et mer jordnært og enkelt – og dermed også mye bedre – språk i behold, men maktmenneskenes visvas smitter. Derfor er det fare for at rørleggeren snart svarer «den utfordringen skal vi svare ut» når du ringer og ber dem stoppe en lekkasje.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Politikernes tåkeprat plager oss hver dag

«Svare ut» er et av uttrykkene som gjør meg vondt. Ugraset sprer seg fort. I 2010 skrev norske papiraviser «svare ut» 23 ganger. Hittil i år har det stått på trykk 381 ganger. Og ganske riktig: Uttrykket brukes mest om næringsliv og politikk.

«Svare opp» er det andre uttrykket som gjør vondt, men der har ikke bruken økt like dramatisk. Det pussige er at det uttrykket brukes mest i sportsjournalistikken. Mens direktørene svarer ut, svarer idrettsutøverne altså opp.

Ja, jeg vet at «svare ut» kan bety noe i retning «ordne opp», men kan ikke maktmenneskene si det da? Kan de ikke ganske enkelt si at de skal svare og gi blaffen i å bable om opp og ut?