OSLO 20150314. Staysman & Lazz med melodien "En godt stekt pizza", under generalprøven i norsk finale i Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum, lørdag. Stian Thorbjørnsen (th) og Lasse Jensen utgjør duoen Staysman & Lazz.   Foto: Berit Roald/NTB

Helvetes musikk

Det er ingen gode grunner til å stimulere til mer festmusikk.


Det siste sentrumsnære bydeler i Trondheim trengte nå, var en ny nasjonal konkurranse i den konstruerte sjangeren «festmusikk». Der er vi likevel, med ny klasse i Spellemannprisen fra neste år. For nasjonal fremming av et begrep som favner mye fra gammeldans og trønderrock til elektronisk dansemusikk. Det kan bli det mørkeste som har skjedd i norsk musikkliv siden svartmetall kom på 80-tallet.

Salige Asmund Bjørken sa en gang at han så for seg Helvete som en evig trekkspillfestival – og han var en flott trekkspiller. Nå kan jeg se verre helvetesvisjon. En egen boble med inspirasjon fra «Nei så tjukk du har blitt» og «Sommerkroppen», med litt rai, Tix og Carina Dahl låter faretruende, selv for oss som ikke bor på Møllenberg.

Også trøndere vet at det kan bli fest uten skinnvest, men sjelden uten musikk. Spørsmålet er om det bør stimuleres til felles plattform for enerverende uttrykk i større kulturell avstand enn mellom SV og Senterpartiet. Festmusikk låter som et samarbeid mellom by og land som ingen bør be om.

Det verste med at RBK har tapt to ganger for Viking på kort tid, er ikke mangelen på poeng og pokaler. Nei, det er vissheten om at neste gang du er på et utested i Rogaland eller på gata etter midnatt, så vil allsangen til «Tore Tang» runge enda høyere. Jeg hadde tatt noen dager på gammelt brød og vann, om det ga mindre «festmusikk». Vi bør for all del ikke stimulere til mer.

Les også kommentaren «Deltagjengen på fest»