Stjørdaling Line Hjortshøj (39) er en av de første enslige som har fått hjelp av St. Olavs hospital til å bli gravid.   Foto: Rune Petter Ness

Riktig at vi også hjelper single med babydrøm

Hva er mest ryddig hvis du som singel kvinne vil bli mor: Dra ut på byen og «bare ta» noen? Eller gå i sædbanken?

Line Hjortshøj (39) fra Størdal er ikke i tvil. Det spøkefulle «kjerringrådet» om å bare finne seg en fyr fort som svint, og få barn med ham, var uaktuelt. Da endringer i bioteknologiloven i fjor åpnet opp for assistert befruktning for enslige, var hun derfor rask med å kontakte St. Olavs hospital. Å kjøre tre mil til Trondheim var mer praktisk og rimeligere enn å reise til Danmark og betale en privat klinikk slik hun har gjort tidligere – uten hell. Nå er hun gravid med norsk sæddonor. Hvis alt går bra, vil sønnen hennes få en lillebror om noen måneder.

I mitt hode er Hjortshøjs historie, som Adresseavisen skrev om torsdag, en skikkelig glad-sak. Hva er vel bedre enn at en kvinne får hjelp til å innfri babydrømmen? I tillegg beundrer jeg Line. Jeg synes hun er tøff som er så åpen. Åpenheten kan rive tabuer og bety mye for andre i samme situasjon.

Samtidig er det interessant å diskutere noen problemstillinger knyttet opp mot kunstig befruktning. I Norge har både heterofile og lesbiske par fått offentlig gravidhjelp i flere år. Sist Bioteknologirådet skulle ta stilling til om enslige skulle få assistert befruktning i 2014, sa flertallet nei. De mente det var etisk uakseptabelt at staten skulle legge til rette for at barn skal vokse opp med bare én forelder. Uten far eller medmor, og med bare én kjent slektslinje, blir barnet mer sårbart. Tenk hvis mor blir kronisk syk eller dør?

Midtnorsk debatt: Sniker samfunnets perfeksjonskrav seg inn i livmoren?

For å sikre barnet bedre, stilles det derfor ekstra strenge krav til de enslige. Egnetheten som alenemor blir vurdert enda strengere enn egnetheten til par. Kvinnens helse, både fysisk og psykisk, og sosiale nettverk veier tungt. Line innfrir alle krav.

Mamma Bente Hjortshøj er svært glad på Lines vegne. Hun gleder seg til å bli mormor til nok et barnebarn, og var med da datteren tok ultralyd på St. Olavs Hospital denne uka.   Foto: Rune Petter Ness

Men er det riktig at offentlige helsekroner skal brukes til et slikt tilbud? Enslige kvinner som vil ha barn er jo ikke infertile (ufruktbare) eller syke, men mangler en mann. Er det staten som indirekte skal ordne opp fordi privatpersoner mangler et kjærlighetsliv?

Det viktige er ikke om det å få barn er en menneskerett eller ikke. Det viktige er om vi vil hjelpe personer som av ulike årsaker er barnløse. Jeg synes vi skal det så lenge det er etisk forsvarlig. Det kan være dypt smertefullt ikke å få babydrømmen oppfylt. Etter mitt syn er det ikke mer betenkelig at offentlige midler brukes til å hjelpe enkeltmennesker i en slik vanskelig situasjon, enn at de går til fedmeoperasjoner eller redningshelikopter som henter turfolk som har gjort dårlige veivalg i vanskelig fjellterreng.

En innvending er at savnet etter en far kan være vondt for et barn. På en annen side har vi lenge lagt til rette for at lesbiske par får oppfylt babydrømmen. Selv om de er to, så er det ingen far med i bildet. Erfaringer viser likevel at mange av dem som vokser opp med to mammaer eller to pappaer, har gode liv. God omsorg er viktigst.

Midtnorsk debatt: På tide og riktig med en moderne bioteknologilov

Norske myndigheter har dessuten funnet en løsning som kan gjøre det litt lettere for norske donorbarn. De som unnfanges fra og med i år, har krav på å vite identiteten til donor når de er 15 år. Jeg tror vissheten kan gi en slags ro om at du kan, hvis du vil, oppsøke personen som er ditt opphav. Det er også etisk ryddig at det ikke er slik som i Danmark der du nærmest kan «designe» din egen baby. Mens en donorprofil i Norge kun inneholder kalde fakta om utseende, helse og etnisitet, er det nærmest som å bla i en Hennes & Mauritz-katalog når du velger donor i Danmark. Fotografier og barnebilder av ham, samt stemmeleie, fritidsinteresser, utdanningsnivå osv. kan følge med i profilen.

LES OGSÅ: Monica og Camilla trodde ikke på det da de ble gravide for andre gang

Og apropos ryddighet. De fleste som får barn, starter oversiktlig: Mor, far og barn. Men mange ender opp med Den Moderne Familien. Vi går fra det enkle slektstreet til et mer uryddig villniss av mine og dine barn, eks-er, ste-besteforeldre og halvonkler. Takket være kommersielle gentester har det også begynt å dukke opp familiemedlemmer vi ikke visste vi hadde. Heldigvis aksepterer vi som samfunn, i hvert fall mange av oss, ulike samlivsformer. Endrede verdier og flere fargerike familiekonstellasjoner gjør det nok enklere for donorbarn også.

Line Hjortshøj synes også det er mer ryddig med donor enn å gå for en «one night stand» der en tilfeldig fyr blir barnefar. Og her har hun god moral og folkeskikk på sin side. Det er mildt sagt ugreit å bli brukt som «donor» – uten å være klar over det.