«Vi vil ha et samfunn der tech-gigantenes forretningsmodeller er underlagt demokratiske rammer» heter det i en rapport fra den danske regjeringen.  Foto: Dado Ruvic / Reuters

Er det greit at Facebook og Google svekker demokratiet?

Nei, mener EU, Australia, Danmark og stadig flere. Og enda flere er enige i at de gjør det.

Teknologi-giganter som Facebook og Google har revolusjonert hverdagen vår. De er infrastrukturen vår når vi skal finne veien, søke informasjon eller handle. De setter rammer for den offentlige samtalen og demokratiet vårt – det viktigste vi har. Derfor er det problematisk at norske myndigheter har lite de skulle sagt.

I mange år har norske politikere, næringsliv, medier, og ja – alle, ment at Facebook bør betale mer skatt i Norge. I fjor betalte selskapet 5,3 millioner i skatt, og bokførte en omsetning på det tidobbelte, 53,9 millioner kroner. Trolig var omsetningen i Norge større, kanskje hele 2,4 milliarder kroner, som GroupM anslo i E24 i juli.

Det er ikke bare Facebook vi snakker om. Teknologigigantene forkortes GAFAM – Google, Apple, Facebook, Amazon og Microsoft. Og de bør betale skatt der de tjener penger, mener altså Norge, OECD- og G7-landene, og mange flere.

Samtidig stikker disse selskapene av med store deler av inntektskilden til mediebransjen – annonsemarkedet. Norske aviser har tapt 25 prosent av annonseinntektene de siste fem årene, ifølge Medietilsynet. Når mediene svekkes – svekkes ytringsfriheten og demokratiet.

Australias svar kom i februar. En ny medielov påla Facebook og Google å betale for å spre avisenes nyheter. Facebook svarte med å stenge medier og myndigheter ute fra plattformen, men de ble til slutt enige. Optimister håper dette gir drahjelp til lignende krav fra andre land.

Men dette handler om mer enn tapte skatte- og annonseinntekter.

  • Husker du i 2017 da Aftenposten – og Erna Solberg – tok opp kampen da Facebook sensurerte det historiske bildet fra Vietnamkrigen?
  • Har noen du kjenner blitt kastet ut av Facebook eller Snapchat uten forklaring eller hjelp?
  • Kjenner du en lokal butikkeier som er avhengig av Facebook for promotering?
  • Har du tenkt over at 30 prosent av det du betaler for et abonnement du kjøper via en app går til Apple?
  • Har du lest «Det har ikke lyktes journalisten å få en kommentar fra Facebook» i en nyhetsartikkel?
  • Vet du at algoritmene til Facebook premierer det drøyeste innholdet fordi det får flest sinnafjes og kommentarer?

Eksemplene er mange. Amerikansk lov og Californias krav til inntjening gjelder – ikke norsk lov, og ikke hensynet til andre lands innbyggere eller spilleregler.

EU-kommisjonen presenterte i fjor to lovforslag som vil endre spillereglene på internett. Digital Markets Act (DMA) og Digital Services Act (DSA) blander seg oppi mye mer enn skatt og annonser. DMA tar tak i at selskapene er så ekstremt store at de er umulige å konkurrere med. Selskaper med over 45 millioner månedlige brukere utropes til «portvoktere» med så stor makt at det stilles strengere krav. De må la andre slippe til. DSA krever mer kontroll, innsyn og tilsyn for å redusere risiko for manipulasjon, desinformasjon og ulovlig innhold. Blir EU-lovene vedtatt, blir de førende også for norsk lov. De gir norske myndigheter mer kontroll over gigantene.

Danskene har lest seg gjennom DSA og DMA. I tillegg har mediene har gått sammen for å forhandle med teknologiselskapene om betaling og opphavsrett, og regjeringen har laget en rapport om deres påvirkning på samfunnet. Den konkluderer med at «demokratiet skal sette rammene for tech-gigantene - ikke omvendt».

I Norge bor disse regulativene hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som støttet DSA med innspill i forkant. De forventer at DMA vil være positivt for norske selskaper og forbrukere fordi konkurransen blir mer rettferdig.

Det er uvant å la seg begeistre av kommende EU-direktiver, men som et lite land er det vanskelig å hamle opp med supermakter på egenhånd. Opphamlingen er som sagt på overtid og sårt tiltrengt.

Vi er avhengige av sosiale medier, søkemotorer og apper for å snakke med hverandre, lese nyheter og for å løse hverdagens problemer. For å kunne hente informasjon, ta opplyste valg og delta i samfunnet. Med en slik makt må det følge ansvar – ikke bare diktert av egne kommersielle strategier.

Eirin Larsen er journalist i Adresseavisen og også medlem i mediepolitiske utvalg i Norsk Journalistlag.