Lenge så det ut til at MDG for første gang skulle komme over sprerregrensen på fire prosent. Men det gikk ikke denne gangen, heller. Her er MDG-leder Une Aina Bastholm under partilederdebatt i Stortingets vandrehall mandag.   Foto: Naina Helén Jåma / NTB

MDGs valgfiasko betyr ikke at velgerne gir blaffen i klima

MDG spilte på frykt og sinne. Håpet var at FN-sjefens kode rød for menneskeheten skulle male valget grønt.

«Det er 2021, for faen». For Grønn ungdom har dette vært et slags slagord i valgkampen. Alle må jo skjønne at nå er det krise! Kloden koker! FNs klimapanel slår alarm! Olja må ligge! Underforstått: Du er enten tjukk i hodet eller kjip om du ikke stemmer MDG i år.

Taktikken feilet. Først i skolevalget. Deretter i stortingsvalget. Selv om kalenderen viser 2021, kom ikke partiet over sperregrensa i år heller. Partileder Une Bastholm har riktignok vært mindre grov i språket enn kollegene i ungdomspartiet, men også voksen-MDG har tidvis hatt en knallhard tone i valgkampen.

MDGs Arild Hermstad anklaget de andre miljøpartiene for svik da de ikke ville stille samme ultimatum som MDG i oljepolitikken. Listetopp i Oslo, Lan Marie Berg, kalte Høyres Tina Bru og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide for klimafornektere.

Samtidig hadde de en krevende oppgave med å forklare hvordan de med den ene hånda pekte på Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister, og med den andre truet med å trekke støtten om partiet ikke gikk med på kravet om stans i leting etter mer olje og gass.

Nettopp dette ultimatumet har gitt MDG stor oppmerksomhet i valgkampen. Sånn sett har de lyktes med å skille seg fra de andre miljøpartiene. Også Venstre, SV og Rødt vil ha letestans, men har ikke satt det som ufravikelig krav.

MDGs knallharde linje ga dem status som det mest kompromissløse klimapartiet. Men uten kompromisser kommer ikke et parti som vaker rundt sperregrensa noen vei. Det skjønner også velgerne.

Velgere liker også løsninger bedre enn problembeskrivelser. Og løsningene som tilbys må treffe. Nestleder Hermstads spissformulering om at MDG går til valg mot «bil, biff og boring», får partiet til å virke mer populistiske enn mange også internt i partiet er bekvemme med. Ved å framstå som et rappkjefta byparti skyver de fra seg klimabevisste distriktsvelgere som er avhengige av bilen i hverdagen og ikke går med på at nabobonden er klimaversting.

Både Sivert Bjørnstad (Frp) og Ask Ibsen Lindal (MDG) var spente før valget. Resultatet viser at 8,7 prosent av velgerne i Sør-Trøndelag stemte på Frp, mens 4,7 stemte på MDG. Nasjonalt fikk partiet 3,8.  Foto: Richard Sagen

I møte med kritikken om at MDG framstår ekstreme for mange, har Bastholm svart at hun bare forholder seg til forskning. Utfordringa for MDG er at klimasaken ikke lenger er en sak for spesielt interesserte. Du blir ikke sett på som en skamplaget fantast om du snakker om å redusere antall flyreiser eller har en kjøttfri dag i uka. Akkurat som at alle partier har en helsepolitikk, forventer en stor del av velgermassen at partier har en troverdig plan for hvordan Norge skal nå målet om å kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030.

Like før valget lanserte Erna Solbergs regjering endringer i oljeskatten som gjør at systemet ikke lenger stimulerer til nye investeringer i olje- og gassleting på norsk sokkel. Under partilederutspørringen på NRK sist onsdag, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre nei til nye, store leteoperasjoner på uutbygde felter på sokkelen.

Under MDGs valgvake mandag ga Bastholm inntrykk av at dette er MDGs fortjeneste. Det skyldes nok mest at også andre partiledere leser klimaforskernes rapporter.



MDGs utfordring er at de kan framstå som et ensaksparti det ikke lenger er behov for. Ja, partiet har et bredt partiprogram, men velgere flest leser ikke partiprogram. De hører på hva politikerne snakker om. MDGs mannskap snakker stort sett om klima. Dermed vet ikke velgerne hva slags skolepolitikk, eldrepolitikk eller skattepolitikk de får med MDG. Hvorfor skal de da stemme på dem, når det finnes flere klimapartier å velge mellom?

Selv i 2021 har velgerne flere tanker i hodet enn én.