Valgdeltakelsen blant de unge er mye lavere enn blant de eldre. Men her leverer Rikke Nygård Haug sin forhåndsstemme på hovedbiblioteket i Trondheim foran lokalvalget i 2019.  Foto: Richard Sagen

850 000 nordmenn overlater til andre å bestemme

Yngre folk som tjener dårlig, overlater til de eldre og velstående å bestemme. Hvorfor i all verden gjør de det?

En dag annethvert år har alle nordmenn over 18 år like stor innflytelse, uansett alder, kjønn, inntekt, jobb og utdannelse. Den dagen er i dag.

Derfor skulle vi tro at alle som ikke har forhåndsstemt, strømmer til valglokalene i dag. Slik er det ikke. Drøyt 78 prosent av oss stemte under stortingsvalgene både i 2013 og i 2017.

Hvis omtrent like mange benytter seg av stemmeretten også i år, får vi over 850 000 hjemmesittere. Det betyr at «hjemmesitterpartiet» blir nesten like stort som Arbeiderpartiet. Vi får sannsynligvis flere hjemmesittere enn Høyre-velgere.

Jeg har ikke lyst til å heve pekefingeren og si at «nå må folk bruke stemmeretten sin», men jeg synes det er underlig at så mange bryr seg så lite om sin egen hverdag. For politikken er jo helt avgjørende for hvordan hverdagen vår blir de neste åra.

LES OGSÅ LEDEREN: Bra for folkestyret at det blir lettere å stemme

Sosiale forskjeller, skatt, skole, arbeidsliv, helsetilbud, bolig og ikke minst den globale klimatrusselen angår oss alle. Hvorfor foretrekker da 850 000 nordmenn å la andre bestemme når de selv kan ha et ord med i laget?

Du kan innvende at du bestemmer ikke stort, selv om du leverer en stemmeseddel. Men hvis du ikke stemmer, har du i hvert fall ingen innflytelse. Det sies at hvis du lar være å stemme, går stemmen din til det partiet du liker minst. Så hvis du er ung og radikal og ikke vil stemme fordi du ikke vil være en del av «systemet», da går stemmen du kunne ha brukt, til for eksempel Frp.

LES OGSÅ: Ap ble størst i skolevalget, men Frp gikk mest fram

Det var annerledes på 60-tallet. Vi har aldri hatt så høy valgdeltakelse som i 1965. Da stemte 85,4 prosent. (Ap ble som vanlig største parti med over 43 prosent av stemmene, men de gikk tilbake fra nesten 47 prosent fire år tidligere.)

Mange deltok i stortingsvalgene også på det politiske 70-tallet og det utskjelte 80-tallet, men fra 1989 til 1993 sank valgdeltakelsen kraftig. Siden har den vært under 80 prosent. Under lokalvalgene er den enda mye lavere. I 2015 stemte bare 57 prosent av norske menn.

Valgdeltakelsen er ekstra lav blant de unge. Førstegangsvelgerne er riktignok ganske ivrige etter å bruke den ferske stemmeretten sin, men deretter synker interessen. De som stemmer desidert minst, er folk mellom 20 og 24 år.

Hvorfor overlater de unge til de eldre å bestemme hvilken vei utviklinga i Norge skal gå? Unnskyld meg, men de yngre skal bo mye lenger i dette landet enn de eldre. Mange eldre velgere vil antakelig ikke oppleve den dagen oljekranene stenges for godt.

De eldre tenker sikkert på hva som blir best for etterkommerne når de stemmer, men det er etterkommerne som får føle politikken på kroppen. Ellers i livet er ikke 20-åringene så interessert i å la foreldre og besteforeldre bestemme. Politikken overlater de derimot til de eldre.

Mens drøyt 64 prosent av dem mellom 20 og 24 år stemte under det forrige stortingsvalget, stemte nesten 86 prosent av dem som var mellom 67 og 79 år.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Fattigfolket sitter hjemme og lar de rike bestemme

Minst like problematisk er det at de som tjener godt, har mye større politisk innflytelse enn folk som tjener dårlig, ganske enkelt fordi valgdeltakelsen er mye høyere blant høytlønte enn blant lavtlønte.

Da Statistisk sentralbyrå analyserte valgresultatet i 2017, kom det fram så alarmerende opplysninger at det burde skapt store overskrifter. Lederskribenter og kommentatorer burde skrevet harmdirrende artikler om at «dette er en trussel mot demokratiet». Politikere fra mange partier burde sagt at det var på tide å «ta grep» - et uttrykk de ofte tyr til når de ikke vet hva de skal gjøre.

Her må jeg dessverre plage dere med noen tall. Godt over 90 prosent av dem med en årsinntekt over 800 000 kroner, stemte i 2017. Blant dem som tjente mellom 200 000 og 400 000, var valgdeltakelsen mye lavere, mellom 60 og 70 prosent.

Dette henger selvfølgelig sammen med utdannelse. Over 90 prosent av folk med høy universitetsutdannelse brukte stemmeretten. Men godt under 70 prosent av dem med bare ungdomsskole, dro til valglokalet.

De som har fulltidsjobb, bruker stemmeretten mer enn folk som jobber deltid. De arbeidsledige stemmer aller minst. Mange flere ledere og akademikere går til stemmelokalet enn bønder, fiskere og håndverkere. Og så videre. Den lave valgdeltakelsen blant innvandrerne er et kapittel for seg.

Det er forskjell på folk. Men én dag annethvert år burde forskjellen være mye mindre enn ellers. I dag er valglokalene åpne for alle.