Juristene til Fosen Vind uttalte i Høyesterett at det ikke var pengene deres anke handlet om, men prinsippet. Skal vi berge vår offentlige anstendighet bør slike prinsipper stå for fall, skriver spaltisten.   Foto: Kim Nygård

Ærede Høyesterett!

Hev dere over statlig prestisje! Stem til forsvar for reindriftsamene på Fosen.

Om noen uker skal Høyesterett felle dom i en lang og uverdig rettsprosess, nemlig tvisten mellom reindriftsamer på Fosen og den norske stat, representert ved selskapet Fosen Vind (som eies 51 prosent av Statkraft). Uansett hva retten lander på, har vindkraftutbyggingen blottlagt urgamle sår i det norske fellesskapet. Det er nemlig fortsatt slik at nordmenn som eier land de ikke bruker, er mye mer verdt enn samer som bruker land de har hevdvunnen rett til.

Norske reindriftsamer eier som oftest ikke sine beiteområder, men har lovbeskyttet rett til å bruke dem. Dette har de til felles med urfolksgrupper over hele verden, og Norge ratifiserte i 1990 ILO-konvensjonen, som i sin artikkel 14 slår fast at urfolk som har en historisk hevd og tilhørighet til områder som er eid av andre, skal gis særlig beskyttelse.

Mens konflikter mellom reindrift og bønder har rast sør for Trondheimsfjorden i 150 år, har sameksistensen på Fosen vært god, skriver Daniel Johansen. Bildet er tatt på Fosen i forbindelse med en reportasje med Maja Jåma, som er lærer og reindriftssame og en av dem som har møtt i Høyesterett de siste dagene.   Foto: Håvard Jensen

LES OGSÅ: Blir kulturen ødelagt, eller handler det bare om penger?

Et uttrykk for at vi opprinnelig mente å ta dette på alvor, er Kong Haralds åpningstale for Sametinget i 1997, hvor han sa: «Den norske stat har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder.»

1990-tallet virker plutselig så uendelig lenge siden.

Adresseavisen offentliggjorde 27. august at grunneierne som er berørt av Fosen Vindpark, vil motta kompensasjon for utbyggingen på over 400 millioner kroner de neste 25 årene. Dette får de til tross for at de ikke taper vesentlige inntekter eller må endre sin drift eller sitt levesett på grunn av tiltaket. Den belastningen legges alene på reindriftsamene som i uminnelige tider har hatt hevd på å bruke disse fjellområdene til beiteland.

Samenes sak mot bygging av vindkraftanlegg på Storheia ble behandlet i Oslo denne uka. Bildet viser Maja Kristine Jåma i retten.  Foto: Kim Nygård

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Mens konflikter mellom reindrift og bønder har rast sør for Trondheimsfjorden i 150 år, har sameksistensen på Fosen vært god. En av de berørte reineierne uttalte om dette at han lurte på om bøndene på nordsiden av fjorden var laget av et annet stoff enn de på sørsiden. Gjennom hele sitt liv hadde han mest opplevd godt naboskap. Nå har staten utfordret denne vellykkede balansen ved å vifte med en pengesekk foran både bønder og vertskommuner.

Reineierne ble av Frostating lagmannsrett 08. juni i fjor tilkjent erstatning for tapet av sine vinterbeiter. Retten stadfestet samenes påstand om at vindkraft og reindrift er uforenelig. Kompensasjonen kom på den andre siden ikke i form av erstatningsarealer, men gjennom garantier for 300 000 i årlige tilskudd til hver av de seks reindriftsfamiliene fram til en sum beregnet til 89,5 millioner kroner er brukt opp. For dette skal de finansiere bygging og årlig vedlikehold av enorme systemer av nye gjerder, og kjøpe inn fôr til reinene. Kan det lenger kalles tradisjonell reindrift når dyrene vinterfôres med høy som en saueflokk? Legger den norske stat med dette forholdene til rette for den samiske kulturen?

LES OGSÅ: Grunneierne får 400 millioner i erstatning

Fosen Vind, som uten protester skal utbetale en omlag fem ganger så stor erstatning til grunneierne, valgte allikevel å anke dommen til Høyesterett for å få omstøtt stadfestelsen av at vindkraft ødelegger for reindrift. Med dette krever kraftselskapet også at erstatningen til samene skal reduseres kraftig. Forskjellsbehandlingen kjenner altså ingen grenser.

Uansett hva Høyesterett lander på vil Fosen Vind og den norske stat ødelegge grunnlaget for at samene på Fosen skal kunne utøve sin kultur og tradisjon. NRK oppsummerte arealtapet 12. juni i fjor med at reindriften på sørsiden av Fosenhalvøya alene har mistet 130 km2 beiteområder på grunn av vindkraftutbyggingen. Dette er 46 ganger mer land enn reindriften i Finnmark tapte med utbyggingen av Altaelva i 1980-årene.

LES OGSÅ: Røyken har lagt seg i Washington – snart er det vår tur

Vindkraftutbygging i samisk reinbeiteland illustrerer den planmessige kynismen som snart knuser vårt eksistensgrunnlag på jorda, nemlig vår manglende evne til å se andre løsninger for framtiden enn å fortære enda flere uberørte landområder. Det er naturligvis lettere å rydde bort noen få urfolk fra øde fjellstrekninger, enn det er å brøyte seg gjennom tusenvis av rasende og pengesterke fastboende, hytteeiere og deres advokater i tettbygde strøk. Slik mister det grønne skiftet sitt moralske fundament.

Juristene til Fosen Vind uttalte i Høyesterett at det ikke var pengene deres anke handlet om, men prinsippet. Skal vi berge vår offentlige anstendighet bør slike prinsipper stå for fall.

La oss inderlig håpe at Høyesterett ser forbi både statlig prestisje og økonomisk kortsiktighet, og avsier en dom som framtidige generasjoner kan vedkjenne seg.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe