Fagpersoner som møter folk i krise snakker ikke med dem om økonomi. Det får konsekvenser, mener Arman Vestad  Foto: Gorm Kallestad

Hjelpeapparat uten økonomisk kompetanse

Tenk deg å ta lappen uten glattkjøring, eller at kokker ikke lærer noe om matsikkerhet. Slik er det i utdannelsen til de som skal hjelpe mennesker i krise: Privatøkonomi er fraværende i pensum, og det får alvorlige konsekvenser.

Mange av familiene som sliter økonomisk havner etter hvert i hjelpeapparatet. Første møtet er ofte med fastlegen, i forbindelse med en sykemelding, eller NAV, i forbindelse med permittering eller arbeidsløshet. Andre kommer i kontakt med barnevernet, familievernkontor eller psykolog.

Familiene kan også komme i en skvis mellom forskjellige instanser. Før du får sosialhjelp, kan NAV kreve at du selger bilen. Samtidig vil barnevernet at du kjører barna til skole, trening eller behandling. Psykologen er opptatt av hvordan oppveksten din påvirker din evne til å være forelder, mens du selv er mest opptatt at du ikke vet hvordan du skal skaffe penger til mat og klær til barna.

Les flere tekster fra Arman Vestad her!

Siden økonomiske utfordringer påvirker familiens evne til å betale strøm, husleie, mat, transport, ferier og klær og aktiviteter, skulle man tro at personlig økonomi var høyt prioritert i hjelpeapparatet. Det er det ikke. Fastleger, veilederne i NAV og psykologene vil deg vel, men de snakker ikke om økonomi, og de snakker ikke sammen.

I min forrige kronikk manet jeg til forsiktighet med pengebruken før ferien, selv om samfunnet gradvis åpner opp igjen. Jeg fikk en del kritikk i etterkant. Noen mente jeg malte fanden på veggen. Folk flest har jo orden på økonomien sin.

Jeg undret meg litt over dette. Kanskje det er bare jeg som er ekstra oppmerksom på faresignalene, siden jeg jobber med økonomi til daglig?

Sammen med en bank gjennomførte vi en landsdekkende og representativ undersøkelse. Resultatet var krystallklart: Seks av ti er litt, ganske eller svært bekymret for økonomien sin.

LES OGSÅ: DEBATT: Er det riktig at jeg skal betale formuesskatt av erstatningen min?

Litt bekymring kan være sunt, og føre til at vi tenker oss om to ganger før vi tar viktige avgjørelser. Men når bekymringer skyldes en utrygg økonomisk situasjon, får det konsekvenser. Dårlig økonomi påvirker evnen til å ta gode og fornuftige valg. I vår undersøkelse forteller tre av ti at økonomiske problemer gir dem dårligere livskvalitet, uro og stress som igjen fører til søvnproblemer, økt sykefravær og dårligere prestasjon på jobb.

Jeg er selv utdannet sosionom, og har jobbet i NAV, som faktisk er lovpålagt å gi økonomisk rådgivning til alle som trenger det. Men sosionomutdannelsen har ikke en eneste time om privatøkonomi og effekten av økonomiske utfordringer på læreplanen. Det samme gjelder for leger, barnevernspedagoger og psykologer.

LES OGSÅ: Alenemor om velferdsstaten: Det har vært en kamp, men nå kan jeg si: Jeg har det bra!

Å snakke om penger er vanskelig. Mange fagpersoner lar være å spørre om privatøkonomi i frykt for å komme inn i en kompleks problemstilling de ikke har forutsetninger for å hjelpe til med.

Derfor konsentrerer sosionomen hos NAV seg om å skaffe jobber, fastlegen skriver ut resepter for somatiske plager, barnevernet fokuserer på foreldreferdigheter og psykologene på mental helse.

Men hva hvis pengene er hovedproblemet, ikke bare et symptom?

LES OGSÅ: Fatima Almanea: Boligdrømmen knuses på prisantydningens alter

Det finnes et godt eksempel på praktisk tverrfaglig samarbeid: NAV og Finans Norge har startet opp et samarbeid der gjeldsrådgiverne i Nav og rådgivere i bank sammen skal samarbeide om hvordan møte mennesker i økonomisk krise. Teoretisk tverrfaglig samarbeid er derimot en mangelvare.

Det burde være et krav at alle som skal bistå mennesker i krise har en grunnleggende kunnskap om metoder for økonomisk rådgivning: Både om lover, regler og rettigheter, og om hvordan utfordringer i økonomien påvirker helse, motivasjon – og evne til å ta gode valg.

Når departementet har satt rammene, er det opp til universitetene og høyskolene å legge til rette for tverrfaglige utdanningsløp. Økt kunnskap om hvordan penger påvirker oss vil være en stor lettelse for alle som skal bistå mennesker med livsutfordringer, og sikre at de får den hjelpen de trenger og fortjener.

Som filosof og historiker Rutger Bregman sa i en TED tale: «Poverty isn ’t, a lack of character, it´s a lack of cash.» Eller på norsk: Fattigdom er ikke mangel på fornuft, det er mangel på penger.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!