Samme biltype som James Bonds Aston Martin i filmen «Goldfinger» går nå på trønderske veier.  Foto: NTB /Scanpix

Arv og arv, fru Blom

En av Norges rikeste la nylig ut bilde av sin nyinnkjøpte Aston Martin DB6 1967-modell på Instagram. Den ikoniske James Bond-bilen til et ukjent antall millioner er laksearvingen Gustav Magnar Witzøes foreløpig fjerde luksusbil på tre år. For en bilinteressert må dette være drømmen. Men det har igjen fått partiene på ytre venstre til å se rødt. Ifølge dem er det nok et bevis på at skatt på arv må gjeninnføres.

LES OGSÅ: Dette er Witzøes nyeste millionbil

Det kommer nok ikke til å skje. Ifølge VG vil de store partiene ikke innføre arveavgiften. Selv prototypen på en som har arvet en milliardformue – og som vet å bruke den – er ikke god nok grunn til å straffe alle de som har vært heldige med foreldre eller besteforeldre. Og som fortsatt setter store deler arven i produktivt arbeid, som det så fint heter.

LES OGSÅ: Er det et problem at noen er rike - bortsett fra misunnelsen?

Hver gang arveavgiften diskuteres, trekkes de ekstreme eksemplene på arvet rikdom og forbruk fram. 28-årige Witzøes luksusbilpark er en god grunn til å skattlegge arv, mener flere. De blir like ofte møtt med eksempler som familiehotellet på Vestlandet, der eierne kjemper for å beholde arbeidsplassene. Og som kanskje må legge ned dersom verdier skapt gjennom generasjoner, skal inndras. En skyhøy arveavgift vil sette hotell og arbeidsplasser i fare, er motargumentet.

Arv er begge deler. Den legger til rette for viktig verdiskaping, men også ekstremt forbruk. Så langt har argumentene for å bevare arbeidsplasser og norsk eierskap fått størst gjennomslag. Dermed kan de som er født og oppvokst med en sølvskje i munnen, nyte arven og kjøre rundt og late som de er agent 007. Vi andre får nøye oss med å arve «Elg i solnedgang» av en gammel tante. Helt skattefritt.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook