Skolepress i ferien

På Midtnorsk debatt har den nasjonale lesekampanjen «Sommerles» vært gjenstand for diskusjon.

Prosjektet skal få flere barn til å lese bøker og skape leseglede. Enkelte mener derimot at kampanjen kan skape skolepress i sommerferien. To mødre er bekymra for at slike kampanjer blir et pes som går ut over ungenes fritid.

Midtnorsk debatt: Har sommer og skolefri blitt sommer med lesepress?

Jeg skjønner foreldrene godt. Foreløpig er det meg selv som kjenner presset. Dattera mi skulle sikkert ha lest bøker i ferien. I stedet ser hun på YouTube og Disney Plus. Og jeg har ikke engang meldt henne på «Sommerles». I mitt hode skulle hun sikkert ha øvd litt på gangetabellen også. Det kan være en fordel når skolen starter igjen til høsten. Men innerst inne vet jeg at både bøker og gangetabell får ligge i fred.

Mitt indre lesepress på vegne av dattera blir ikke mindre av at jeg sjøl er en lesehest med litteraturutdanning. Bøker, leseferdigheter og leseglede er en viktig ballast å ha med seg i livet. Det kvesser intellektet mer enn Tiktok-videoer. I tillegg må jeg håndtere feriepresset. Presset om å ordne en fin ferie for ungene. Artige og minnerike uker som byr på karakterbyggende fjellturer, venner, fornøyelsespark og bading.

Midtnorsk debatt: Sommerles skal ikke være sommerpes!

Ting var enklere før når lesing var det eneste alternativet. På fjellhytte uten strøm begrenset underholdningen seg til kortspill og lesing av gamle tegneserier og blader. I ei stor kasse lå det falmede utgaver av ymse lektyre jeg hadde lest mange ganger før. Hver sommer var det altså på’n igjen med å lese reportasjer om Hitlers siste gjemmested (Vi Menn), kjærlighetsføljetonger fra den amerikanske borgerkrigen (Hjemmet) og en tøff ånd som går (Fantomet).

I det hele tatt var det litt mindre press den gangen. Det største presset kom gjerne første skoledag i august. For da måtte vi skrive stil om hva vi hadde gjort i sommerferien.