I mange år beundret jeg Sylvi Listhaug for hennes evne til å engasjere støttespillerne sine. Den evnen beundrer jeg fortsatt. Men en av Listhaugs utfordringer nå er grunnfjellet hun er så god på å appellere til, allerede er aktivert, skriver Mats Ramo. Forrige helg takket partiet av Siv Jensen, og Sylvi Listhaug ble valgt til leder.   Foto: Stian Lysberg Solum

Sylvis dødfødte prosjekt

Siv Jensens tale minnet meg på hvorfor jeg selv en gang i tida søkte meg til Frp. Sylvi Listhaugs tale viser hvorfor hun ikke kommer til å lykkes, i alle fall ikke på kort sikt.

På lørdag var det slutt. Da gikk Siv Jensen opp på talerstolen og fremførte lederens tale for aller siste gang på et Frp-landsmøte. Det ble en smørbrødliste over alt partiet har oppnådd etter at hun tok over. Talen var også klart ideologisk og oppsummerte fint hvorfor jeg en gang ble tiltrukket av partiet. Hun argumenterte klart og tydelig for en stat som har mindre makt over folks hverdag, mindre tilgang til folks lommebøker og som ikke skal stå i veien for de gode private initiativene. Den politiske grunnholdningen kan ingen ta fra henne, til tross for at størrelsen på norske statsbudsjett nådde nye høyder under hennes tid i finansdepartementet.

LES SIV SANDVIK: Sylvis flørt kan koste henne dyrt

Senere på dagen kom den spennende posten valg, og det ble endelig klart at Sylvi Listhaug tar over for Siv Jensen. Listhaugs historikk, landsmøtetale og talen fra de andre i ledelsen viser tydelige tendenser til at hennes prosjekt om å løfte partiet er dødfødt, i alle fall på kort sikt. Listhaugs første ordentlige tale som partileder var – i kjent Listhaug-stil – uttalt med store bokstaver. Den inneholdt angrep på klimatiltak, som ble sidestilt med kommunisme. Den inneholdt angrep på MDG og utfall mot politisk korrekthet. Den spisset partiet inn mot kampsakene innvandring, eldreomsorg og retten til å velge private løsninger.

LES OGSÅ: Nye spaltister til Adresseavisen

Der Listhaug snakket med tydelig utestemme, snakket trøndernes foretrukne leder Ketil Solvik-Olsen med tydelig innestemme. I sin valgtale varslet han en mildere retorikk og en mer løsningsorientert politikk. Den tidligere ansvarsfordelingen som fungerte bra mellom Siv Jensen og Per Sandberg, der sistnevnte kunne fyre løs, mens førstnevnte tok en litt mer dempet rolle, synes nå å være snudd på hodet. Dynamikken i lederduoen tyder på at det blir vanskelig for partiledelsen å stake ut en klar kurs. Leder og nestleder virker å være på fundamental kollisjonskurs om hvordan partiet skal kommunisere, fremstå og hvordan de skal gå etter velgerne. Som Abraham Lincoln en gang sa: «a house divided against itself cannot stand». Landsmøtet kunne staket ut en klar kurs i den ene eller den andre retningen, men trykk-kokeren som er den ideologiske konflikten internt i Frp, putrer fortsatt med uforminsket styrke.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

I mange år beundret jeg Sylvi Listhaug for hennes evne til å engasjere støttespillerne sine. Den evnen beundrer jeg fortsatt. Få norske politikere har gått så hardt ut, gitt så mye verbal juling, og fått så mye verbal juling tilbake – og samtidig beholdt et betydelig grunnfjell, ikke bare i partiet, men også i folket. En av Listhaugs utfordringer er at dette grunnfjellet allerede er aktivert og allerede støtter partiet. Da Siv i god gammel Carl Ivar-stil rensket opp i Oslo Frp, førte det ikke til noen folkevandring til nye og gamle partier til høyre for Frp. De velgerne partiet har mistet siden jeg meldte meg inn i 2007, og de lå på rundt 30 prosent på målingene, vil ikke storme til valglokalene basert på at partiet snakker til grunnfjellet. Kampen for å gjenreise partiet til gamle høyder må tas gjennom å hente tilbake velgere fra Høyre og Senterpartiet. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har som en dreven trubadur festet grepet om forsamlingen og spilt opp til dans med mange, mens de som sitter med Erna Solberg i baren, neppe vil tiltrekkes av en partileder som snakker med utestemme.

Det er vanskelig å se noen Sylvi-effekt på meningsmålingene. Selv om den siste målingen hos Respons analyse viste litt fremgang, så plasserte den Frp på knappe 10 prosent. De som nå etterlyser en Sylvi-effekt, må spørre seg om det ikke er nettopp en slik effekt vi nå ser i status quo. Gjennom regjeringsslitasje, ideologisk dragkamp, manglende kommunikasjon til gamle velgergrupper og Vedums inntreden på den politiske scenen, står Listhaug igjen med de velgerne hun hele tiden har snakket til. Kanskje kommer Frp til den erkjennelsen at valg ikke vinnes i kommentarfeltet på Facebook, men rundt lunsjbordene på arbeidsplassen. Det kommer man ikke til å oppnå mens den nye partilederen snakker til grunnfjellet, og den nye nestlederen ikke ser ut til å være villig til å følge etter. Uten en klar kurs og en klar plan er det vanskelig å finne veien videre.

Mats Ramo er spaltist i Adresseavisen. Han var tidligere folkevalgt for Frp i Trondheim, men gikk i 2019 ut av politikken.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!