Korona-året kan ha bidratt til dårlige søkertall til lærerutdanningen.   Foto: NTB scanpix

Dette annus horribilis har for alvor vist hvor viktig og vanskelig læreryrket er

Hvis lærerne kunne fått være lærere - og ikke byråkrater - hadde nok yrket blitt mer populært. Høyere lønn er vel aldri feil heller.

Søkertallet til lærerutdanningen har stupt under koronapandemien. I tillegg rammes skolen av lærerflukt. Her må det sterk lut til for å få opp både interessen og statusen for «verdens viktigste yrke».

Når yrket betyr sikker jobb i det offentlige, er meningsfullt og viktig, hvorfor er det da ikke flere som vil bli lærere?

Midtnorsk debatt: Utdanningsforbundet: Vi taper ikke igjen

I likhet med sykepleierne, har lærerne stått i førstelinja og hatt en stri tørn under koronaen. Når det gjelder søkertall, er derimot interessen for sykepleierutdanningen formidabel. Ungdom har tydeligvis ikke latt seg skremme av medieoppslag om slitne helsearbeidere i månedrakt.

Midtnorsk debatt: Vi bejubler at "arbeideren" vant. Men hva gjør Norge for alle andre Isak-er?

Den dalende interessen for læreryrke kan paradoksalt nok ha sammenheng med negative medieoppslag gjennom flere år. Lærerne har lang tradisjon for å bite fra seg i det offentlige ordskiftet. De sier tydelig fra om både avmakt, slitet under den politiske sentralmaktas åk og byråkratisering. De får også beskjed om at de ikke er gode nok, de eldste i gamet må ta videreutdanning. Det siste året har de forståelig nok vært rasende på at de, som er ei utsatt gruppe, ikke prioriteres i vaksinekøa. Jeg kan skjønne at de verken føler seg sett, hørt eller verdsatt.

Det etterlatte inntrykket er dermed at læreryrket er tunge saker. Og det er nok tyngre på mange måter enn da jeg gikk på skolen på 80-tallet. Min skolegang var før krenkelsens, politisk korrekthetens og diagnosenes tid. Lærerne måtte forholde seg til planer og læringsmål selvsagt, men armslaget for hvordan de la opp undervisninga var større.

Engelsklæreren på barneskolen tegnet oss på tavla, hengende i en galge hvis vi var uskikkelige. For hver rampestrek, tegnet han en strek. På det femte regelbruddet for god oppførsel ble eleven altså henrettet. Han gjorde det med en viss humor, men jeg ser for meg at foreldre i dag ville ha ment at dette var krenkende.

Midtnorsk debatt: Hvis noen hadde snakket om Rema-reklame, ville vi gapskrattet

Norsklæreren på videregående la ikke det minste imellom. Hun proklamerte bryskt foran hele klassen at bare tre av 22 elever ville greie en 5-er på avsluttende eksamen. Innforstått: Dere er en bøling bedagelige esler! I dagens prestasjonssamfunn der psykisk utslitte elever må i terapi for å kunne håndtere karakterjaget, hadde nok ikke slik utbasunering vært helt innafor.

Norsk skole blir stadig bedre, kjemisk fri for hardhendte lærere á la lektor Tørrdal i "Stompa".  

Kvaliteten i skolen er heldigvis høyere i dag. Urokråkene med dårlig impulskontroll dingler ikke i døden i krittegninger.

Men selv om læreren er viktig, er frafallet stort. Én av tre med lærerutdanning jobber ikke i skolen. Regjeringa har greid å øke rekrutteringa noe med økte karakterkrav og masterutdanning. Årets begredelige søkertall viser at tiltakene ikke funker bra nok. Både Ap og SV vil – til kunnskapsministerens store irritasjon – fjerne regjeringas krav om firer i matte i kampen mot lærermangelen.

Det er vanskelig å vite hva som fungerer best for rekrutteringa. Vi vet derimot mer om hva som gjør at lærere slutter. Mye tyder på at mindre papirarbeid, detaljstyring og mer fleksibilitet ville gjort skolen til et mer blivende sted. I hvert fall sier lærerne det selv, og vi bør lytte til dem som kjenner hvor skoa trykker. Byråkratisering er blant annet en stein i skoa.

Høyre og Kristin Clemets kunnskapsløft med mer telling, kartlegging og rapportering ble en ekstra arbeidsbyrde og en tidstyv som skaper stress og press. Sentralstyring fratar dem autoritet. Dette går utover elevene. Undersøkelser bekrefter også at arbeidsforholdene er hovedårsaken til at de slutter. Med andre ord bør politikerne rydde opp i administrasjonshelvetet.

Midtnorsk debatt: Ytringsfrihet? Mange vet ikke hvor grensen går

Bak dårlige søkertall og klaging, er det viktig å knuse myter om læreryrket også. For de aller fleste trives godt, og over 70 prosent ville ha valgt jobben på nytt, viser undersøkelser. Yrket har både status og tillit i befolkninga. Selv om den er vel gammel, viser en undersøkelse fra 2015 at statusen er midt på treet av 36 yrker. Lærere er rett bak sykepleiere, men foran journalister og prester. Leger er på topp, mens renholdere er i bunn.

Bedre lønn hadde nok også hjulpet på. God lønn betyr anerkjennelse. Dette annus horribilis har for alvor vist hvor viktig og vanskelig læreryrket er, og det er ikke frekt å be om litt ekstra i årets lønnsoppgjør.