Lan Marie Berg, Hadia Tajik, Sylvi Listhaug og Greta Thunberg er fire av utallige kvinner i offentligheten som blir utsatt for netthets i ytringsfrihetens grenseland.  Foto: Terje Svaan

Ytringsfrihet? Mange vet ikke hvor grensen går

Én av fire nordmenn mener rasistiske utsagn er OK. Hvordan har de unngått å få med seg at det faktisk er forbudt?

Nettdebatten er blitt knallhard de siste åra. Det koker i kommentarfeltene, og mange blir hetset på det groveste, særlig kvinner som ytrer seg i offentligheten. Mange av dem blir utsatt for trusler og hat som vi andre ikke hadde orket å leve med.

Alle som skiller seg ut, er utsatt: Har du en annen hudfarge enn flertallet, en annen seksuell legning eller en annen religion, kan du fort bli møtt med hat hvis du stikker hodet fram.

Det ser ut til at mange ikke er klar over at hatefulle utsagn er forbudt. Den tanken slo meg da jeg gikk gjennom en fersk undersøkelse om ytringsfrihetens grenser. Den viser at én av fire nordmenn mener det er greit å ytre rasistiske meninger i offentligheten så lenge man ikke oppfordrer til vold.

LES OGSÅ: Trønder dømt for hat og trusler mot Hadia Tajik

Undersøkelsen er solid og troverdig, gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord. Den bør føre til debatt og flere undersøkelser, for det oppstår flere spørsmål i kjølvannet av den.

Hvis én av fire mener rasistiske utsagn er greit, mener dermed én av fire at lovbrudd er greit? Det er i så fall oppsiktsvekkende. Men det kan også hende at de ikke kjenner loven – eller at de mener den er for streng. Betyr det at vi nordmenn ikke er så enige om ytringsfriheten som vi trodde, eller at vi har en for svak bevissthet om hva den innebærer?

Undersøkelsen gir flere oppløftende resultater. Et stort flertall er opptatt av retten til frie ytringer. Sju av ti mener for eksempel at ytringer som kritiserer religion, bør være tillatt. De aller fleste mener også det er helt i orden at redigerte medier publiserer ytringer som ulike grupper kan oppleve som krenkende.

Men undersøkelsen inneholder også resultater som gir grunn til bekymring. At så mange godtar rasistiske ytringer, er alvorlig nok. Like ille er det at tre av ti mener det politiske klimaet i Norge gjør det vanskeligere for dem å si hva de mener.

LES OGSÅ: Mann fra Oppdal anmeldt for trusler mot flyktninger

Det er ikke helt tydelig hva som ligger i «det politiske klimaet», men det ser ut til at mange mener den tøffe tonen i offentlige debatter er så hard at de holder seg unna. Dessuten er så mye som 70 prosent helt eller delvis enig i at politisk korrekthet er et problem.

Sylvi Listhaug (Frp) er en av mange politikere som stadig blir utsatt for hets på nettet.  Foto: Håkon Mosvold Larsen

Ytringsfriheten betyr selvfølgelig at alle skal stå fritt til å si hva de mener. Hvis nærmere en tredel av folket kvier seg for å si noe offentlig, enten fordi politisk korrekthet fører til at det «ikke passer seg» eller fordi debattonen er for hard, har vi et problem.

Vi hadde nok fått et bedre debattklima hvis bevisstheten om ytringsfrihetens grenser hadde vært større, hvis de som ytrer seg hadde vært klar over at de ikke kan si hva som helst.

Høyesterett var inne på dette i en dom om hatefulle ytringer på Facebook i fjor. De skrev at «flere må bli fortrolige med de grenser straffeloven setter for straffbare ytringer».

LES OGSÅ LEDEREN: På høy tid at grove trusler blir straffet

Journalisten og juristen Olav Østrem viser til denne formuleringen i boka «Hatefulle ytringer – lov og rett i krenkingens tid». Der går han grundig gjennom lovene som setter grenser for hva vi kan si i offentligheten. Den såkalte rasismeparagrafen, straffelovens paragraf 185, er i utgangspunktet ganske tydelig: «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring».

I praksis tolker likevel politiet og domstolene lovverket på en måte som kan skape usikkerhet. Østrem viser for eksempel til at politiet henla saken mot en rapper som sa «fuck jøder» fra scenen. En mann som på Facebook kalte samer bålstinkende snyltere og klovnekledde hasjrøykere, ble derimot dømt til betinget fengsel og bot.

LES OGSÅ: Trønder dømt for trakassering på Facebook

Greta Thunberg utløser svært stygg ordbruk på nettet.  Foto: NTB

Det er med andre ord vanskelig å vite hvor grensen går. Mange ser heller ikke ut til å være klar over at det finnes en grense. En rekke nettroll forsvarer de groveste utsagn med at «vi har da ytringsfrihet her i landet». De er som om de bruker ytringsfriheten som et skjold. Så lenge de påberoper seg et prinsipp som alle er tilhengere av, mener de at de kan si omtrent hva de vil. Men da bruker de ikke ytringsfriheten sin, de misbruker den.

Siden bevisstheten om ytringsfrihetens grenser synes å være svak, kan vi kanskje heller følge enklere retningslinjer. Vi kan ta utgangspunkt i etikk og moral og ganske enkelt oppføre oss som folk, også når vi sitter ved en skjerm.