Det som gjør Bakklandet så trivelig, er blant annet at de aller fleste husene er autentiske og ikke kopier av det gamle, mener Adresseavisens kommentator.  Foto: Mariann Dybdahl

Hus som kopierer det gamle, føles ikke ekte

Endelig får vi et opprør mot stygge og utrivelige nybygg. Synd at opprøret er så trangsynt.

Politikerne i formannskapet vedtar tirsdag at Trondheim skal få en egen byarkitekt og et råd for arkitektur. Det er en god nyhet, for det vil antakelig føre til at vi får en høyere bevissthet om hva slags bygninger som er bra for byen.

Vedtaket kommer samtidig med at det har bygd seg opp et kraftig arkitekturopprør her i landet. Arkitekturopprøret Norge har nesten 20 000 medlemmer på Facebook og over 50 000 følgere på Instagram. Det er i utgangspunktet også en god nyhet, for mange nybygg de siste åra fortjener å bli møtt av protester.

LES OGSÅ: Statsforvalteren opphevet politikernes ja til fortetting på Byåsen

Men opprøret er i mine øyne ganske underlig, for det retter seg ikke mot mekanismene som fører til at mange nybygg blir lite menneskevennlige. Opprøret retter seg ikke først og fremst mot utbyggere som vil utnytte hver kvadratmeter mest mulig effektivt – slik at fortjenesten blir størst mulig. Nei, det retter seg mot moderne/modernistisk arkitektur.

Opprørerne, slik jeg tolker de mange innleggene på sosiale medier, vil at vi skal bygge slik de gjorde på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. De vil med andre ord ha kopier av det gamle.

«Vakker arkitektur gjør oss glad & fornøyd. Men i dag bygges det stygge bygninger. Vi jobber for å endre dette», skriver de som står bak gruppa. Det må forstås slik at alt som bygges i dag, er stygt. Det er en drøy påstand. Dessuten er det alltid delte meninger om stygt og pent.

Arkitekturopprøret har et program der det er lett å være enig i mye. De vil ha hus i en menneskelig målestokk og som skaper orden og sammenheng. De er lei av store bygg omgitt av dødt rom.

Men de er også lei av glatte, blanke fasader og ser ikke ut til å være åpne for at på enkelte bygninger kan slike fasader fungere godt. Når jeg ser hvordan medlemmene uttrykker seg, tror jeg denne setningen i programerklæringen oppsummerer opprøret godt: De er lei av «en arkitektonisk elite som med sin organisasjonsmakt undertrykker tradisjonell estetikk».

LES OGSÅ: Det var verre før, men vi må fortsatt protestere

Dermed vet jeg ikke hvor glade opprørerne er for at Trondheim får en egen byarkitekt. Rådet vil få medlemmer fra arkitektstudiet på NTNU, Trondhjems Arkitektforening og landskapsarkitektenes forening, i tillegg til folk fra Håndverkerforeningen og Næringsforeningen. Arkitektene vil dominere, med andre ord. Slik arkitekturopprørerne ordlegger seg, ser det ut til at arkitektene er hovedmotstanderen.

Er det virkelig så enkelt, at hvis de hadde tegnet kopier av bygninger fra tida før 1930, hadde alt vært så mye bedre? 1930 er et aktuelt årstall i denne sammenhengen, siden det var på den tida funksjonalismen fikk sitt gjennombrudd.

Funksjonalismen, med sine rene linjer uten unødig pynt, hadde som målsetning å skape bygninger for vanlige folk. I dag har stilretningen utviklet seg slik at folk forbinder noe ganske annet med den. Når enkle eneboliger fra 50-tallet blir revet slik at hele nabolaget raser, blir de ofte erstattet av firemannsboliger i «funkis»-stil.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Siemens-bygget er et landemerke vi må ta vare på

De nye bygningene er som regel brune eller grå, og de er vanligvis temmelig dyre. Noen av dem er stilrene, lavmælte og fint tilpasset nabolaget. Men andre er så brutale at de gir moderne arkitektur et dårlig rykte. Det er altså gode grunner til å gjøre opprør mot mye av det som bygges i dag.

Etter mitt syn er løsningen likevel ikke å bygge kopier av mer enn hundre år gamle hus. En kopi kan aldri bli noe annet enn en etterlikning, eller i verste fall et falskneri.

Vi har dessuten en rekke eksempler på at moderne arkitektur kan fungere glimrende, også i historiske omgivelser. Tenk på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (1968) i Munkegata i Trondheim. Og i Namsos er det nå et folkeopprør mot den planlagte rivingen av samfunnshuset ved Festplassen (1963). Begge ble tegnet av samme mann, Hermann Krag. Han hadde sin bakgrunn i funksjonalismen. «Funkis er stygt», er altså en påstand mange vil være uenige i.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Namsos-historie kan bli jevnet med jorda

Og den katolske kirken, St. Olav domkirke, bygget i 2016? I mine øyne er den et vakkert eksempel på modernistisk arkitektur som er tilpasset både omgivelsene og historien.

Noe av det som gjør det interessant å gå rundt i en by, er å oppleve kontraster og ulike bygninger fra ulike epoker. Slik forteller byene historier om hvordan de har utviklet seg. Hver tid har sine bygninger. Hvis hele Trondheim hadde sett ut som Bakklandet, hadde ikke Bakklandet vært særlig stas.

De minst tiltalende husene på Bakklandet er dessuten – i hvert fall i mine øyne – de nyere bygningene som prøver å kopiere de gamle. Slike hus føles ikke ekte. Så i stedet for å rope på det gamle som aldri kommer tilbake, bør vi kanskje snakke mer om hva som er godt og dårlig av det nye.

Ved Krana på Bakklandet er det kommet nyere bygninger som forsøker å kopiere gammel byggeskikk. Men det er lett å se at de ikke er autentiske. 
        
            (Foto: Toldnes, Nils)

Ved Krana på Bakklandet er det kommet nyere bygninger som forsøker å kopiere gammel byggeskikk. Men det er lett å se at de ikke er autentiske.  Foto: Toldnes, Nils