Venstre har landsmøte til helga. Sveinung Rotevatn (t.v.), Abid Raja og Guri Melby leder partiet som tenderer mot å være landets mest urbane.  Foto: Heiko Junge / NTB

Venstre er kanskje landets rareste parti

Når Abid Raja er Venstres distriktspolitiske alibi, skjønner du at partiet er blitt temmelig urbant.

Venstre er noe for seg selv. I motsetning til de fleste andre partiene har Venstre landsmøter hvert år, ikke bare i valgår. Men selv om partiet har dobbelt så mange landsmøtedager å ta av, er det likevel Venstre som har mest tidsnød på møtene sine. Det skyldes at venstrefolk elsker å diskutere prinsipper og ideologi og bruker masse tid på å finslipe partiprogrammer på størrelse med en gammeldags telefonkatalog.

Det siste har partiet faktisk forsøkt å gjøre noe med. Årets programkomité, med nestleder Sveinung Rotevatn i spissen, har lagt fram et forslag til partiprogram på «bare» 52 sider. Det er en radikal reduksjon siden forrige program på 160 sider. Men det hindret likevel ikke lokal- og fylkeslagene i å sende inn hele 1400 forslag til endringer i programmet. Til tross for det store antallet er det ikke ventet mye strid på landsmøtet, det blir trolig mest diskusjon om framtida for letelisenser på norsk sokkel og landbasert vindkraft.

Noen husker kanskje den gamle partileder og landbruksminister Lars Sponheims kvikke svar i Stortinget, da det ble reist spørsmål om landets eggprodusenter klarte å skaffe nok egg til påske. «Hver mann sin høne», svarte Sponheim til stor munterhet blant stortingsrepresentantene. I dag kan vi kanskje omformulere Sponheims ord: Hvert Venstre-medlem sitt endringsforslag.

Denne hangen til å gjøre møtene sine til langtekkelige ideologiske seminarer kan kanskje forklare noe av Venstres problemer med å oppnå høyere oppslutning blant velgerne. De siste 50 årene har nærmest vært en kamp for å overleve som stortingsparti. Da Guri Melby i fjor høst overtok som partileder etter Trine Skei Grande, var en av hennes målsettinger å gjøre partiet mer relevant for folks hverdagslige behov. Det tilsier at partiet bør bruke mindre tid på høytsvevende diskusjoner og mer tid på løse vanlige menneskers praktiske utfordringer.

Hun har mye å gå løs på. Min påstand er at Venstre kanskje er landets rareste parti. Partiet har en hang til å innta standpunkt som kan være vanskelig å forstå for den gjengse mann eller kvinne. Regionreformen er et eksempel. Det er ikke mange i dette landet som ser noen større mening i å samle Halden og Hallingdal i én og samme region. De fleste skjønner at Viken er et uelsket politisk kompromiss. Men i motsetning til de andre «regionkameratene» mente Venstre forunderlig nok at det var på sin plass å forsvare sammenslåingen av Østfold, Akershus og Buskerud som en god idé.

VENSTRE UTFORDRER AP: Moderne reformparti eller reformsinke?

Jeg tror Venstre er opptatt av å framstå som et moderne, framoverlent og reformvillig parti. Men det er jo mulig å plukke ut de sakene man ønsker å kjempe for med større omhu. I så fall er nok rusreformen en større velgermagnet enn regionreformen. Denne reformen, med avkriminalisering av brukerdoser av narkotika som et viktig formål, har vært Venstres store hjertesak den siste tiden. Partiet ser ut til å tape den politiske dragkampen om avkriminalisering, men vil likevel høste anerkjennelse for sin ruspolitiske innsats i partiets viktigste velgergruppe: Liberalt innstilte mennesker bosatt i byen.

Det hender jeg må klype meg mentalt i armen for å minne meg selv om at Venstre og Senterpartiet satt i samme regjering så sent som i 2000. På de drøyt 20 årene har de to gamle sentrumspartiene endt opp med å bli norsk politikks største motpoler. Begge partiene har vært på drift, men det er nok Venstre som har endret seg mest. En gang i tiden var Venstre landets bondeparti. I dag tenderer partiet mot å være landets mest urbane.

Venstre har gått fra å være mot norsk EU-medlemskap til å bli et entusiastisk ja-parti. Da Venstre gikk i regjering med Høyre og Frp i 2018, fikk partiet presset gjennom forbud mot både pelsdyr og nydyrking av myr. I forslaget til det nye partiprogrammet vil landbrukspolitikken appellere mer til dyrevernere i byen enn bondetamper på landet. Da lederstriden var på sitt heteste i fjor, ble Oslo-mannen Abid Raja holdt fram som distriktenes foretrukne kandidat. Det sier alt om hvor lite distrikt det er igjen i Venstre.

LEDERSTRIDEN: Trøndelag Venstre ville ha Raja

I forrige stortingsvalg hentet Venstre hver tredje stemme i Oslo, Bærum og Asker. Uten disse velgerne ville ikke partiet kommet over sperregrensen på fire prosent, det som gir partiene mulighet til å konkurrere om de 19 utjevningsmandatene på Stortinget.

For Trøndelag Venstre er partiets urbane profil sånn sett både en forbannelse og en velsignelse. På den ene siden blir det slitsomt å få rurale trøndere til å stemme på Venstre lokalt, på den andre siden er det paradoksalt nok bare høy oppslutning på det sentrale Østlandet som kan berge dagens to trønderske utjevningsmandater.