Tirsdag stemte Ap for et forslag om Nord-Norgebanen. Da samme forslag var opp i fjor, avskrev Ap-nestleder Bjørnar Skjæran det som useriøst.   Foto: Terje Pedersen / NTB

Når «useriøse forslag» blir til useriøse valgløfter

Lille speil på veggen der, hvem har mest lyst på Nord-Norgebanen i landet her?

Nord i landet pågår en hard kamp mellom opposisjonspartiene om hvem som har størst troverdighet. I fjor tapte Ap togkampen. Det har de ingen planer om å gjøre nå. Derfor får vi det en rødgrønn kilde kaller en «typisk politikerkrangel» som bare bidrar til å kaste blår i øynene på folk.

For betyr egentlig nyheten om at Ap sikrer flertall for Nord-Norgebanen at vi i framtida kan ta toget til Tromsø? Jeg ville ikke holdt pusten.

Vi kan jo se på hva Ap-nestleder Bjørnar Skjæran sa til VG i februar 2020: – Man kan ikke vedta å gå i gang med et så omfattende og dyrt prosjekt før man har utredet hva man skal gå i gang med. Jeg vil gå så langt som å kalle det useriøst.

Bakteppet var at Ap, i motsetning i Sp, stemte ned forslaget fra SV og Frp om å «be regjeringen igangsette arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen».

I 1947 åpna jernbanestrekninga Mo i Rana - Lønsdal på Nordlandsbanen og knyttet Nord og Sør-Norge sammen. Her fra den første turen.   Foto: Skotaam, Th. / NTB

Tirsdag ettermiddag stemte nasjonalforsamlinga igjen over Nord-Norgebanens framtid. Bortsett fra at forslaget denne gang kom på nynorsk, var ordlyden den samme som i fjor: «Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana.»

Nå stemte Ap for. Dermed fikk forslaget fra Frp, Sp og SV flertall.

Betyr det Ap vil bygge banen, koste hva det koste vil? Nei. Det betyr at det er valgkamp og at Ap har ambisjoner om å vinne tilbake tapte velgere i nord.

I fjor begrunnet Ap-nestleder Skjæran partiets nei med at selv om Ap er for Nord-Norgebanen, kan de ikke skrote spillereglene for hvordan store samferdselsprosjekter planlegges og bygges i Norge. Seks store bokstaver fordelt på to forkortelser spiller en viktig rolle her: KVU og NTP.

I oktober 2019 fremmet Ap et forslag som er likt det de vedtok under landsmøtet i helga: Partiets mål er å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU), slik at planen deretter kan komme inn i Nasjonal transportplan (NTP). Planen kommer hvert fjerde år og presenterer regjeringas transportpolitikk de neste 12 årene.

Også i denne runden i Stortinget foreslo Ap at planene må inn i NTP. Trasé- og teknologivalg må avklares. Det samme må klimaeffekt, kostnader og framdrift. Forslaget slår fast at målet er at banen skal realiseres. For veikt, mente SV, Frp og Sp og vendte tommelen ned.

Her i Trøndelag vet vi at det skal spises mye kake før det som feires som en seier i NTP, faktisk blir noe av. Kritikerne av Arbeiderpartiets linje hevder at deres krav om utredning er det samme som utsetting. Mantraet er at Nord-Norgebanen har vært utredet i hundre år, nå står det på politisk vilje.

– Vi hadde håpet på et historisk flertall om ja til Nord-Norgebanen, men det ser ut til at det ikke vil skje når Ap stiller sitt eget forslag, sa Senterpartiets Sandra Borch til NTB mandag. Ordet historisk ble brukt også i fjor, men da med enda mer dramatisk innhold. SVs Torgeir Knag Fylkesnes var ikke snau og anklaget Ap for et «historisk svik». Han mente Arbeiderpartiets nei førte velgerne bak lyset og at han aldri ville stole på dem igjen.

Når det kommer til spillet rundt Nord-Norgebanen vet jeg ikke om jeg ville stolt på noen.

For selv om Arbeiderpartiet tirsdag morgen kunngjorde på NRK radio at de ville stemme for begge forslagene, vet alle at milliardprosjektet Nord-Norgebanen ikke kan bygges uten en utredning. Ikke finnes det egne penger til det heller. Banen må prioriteres opp mot andre forslag, og da må politikerne selvsagt ha både pro og kontra på bordet.

Regjeringa sier de allerede er i gang med en utredning av transportløsninger i Nord-Norge, inkludert Nord-Norgebanen. Samferdselsminister Knut Arild Hareide hevder vedtaket fra Stortinget bare bidrar til å gi folk falske forhåpninger.   Foto: Tore Meek / NTB

I 2019 konkluderte en utredning fra Jernbanedirektoratet med at en jernbane mellom Fauske og Tromsø kan koste rundt 113 milliarder kroner. Mens noen hevder banen kommer til å bli mye dyrere, mener andre den kan bygges billigere. Uansett hvem som har rett, må mer fakta fram før en endelig avgjørelse tas.

Før avstemminga i Stortinget tok også Arbeiderpartiets Martin Henriksen ordet for en viktig presisering. Han understreket at Ap tolker forslaget som et intensjonsvedtak, og at de legger til grunn at normale prosesser må følges. Ap mener altså det samme som i fjor, da SV-nestleder Fylkesnes anklaget dem for et historisk svik. Nå kaller han Arbeiderpartiets støtte et «enormt gjennombrudd».

Han - og velgerne som heier på Nord-Norgebanen - kan fort bli skuffa. En trenger ikke ringe mange Ap-folk før det blir klart at også der er meningene delte. Mange tviler på at prosjektet noen gang blir fullført. Enkelte håper intenst ideen blir skrota. Det samme gjelder sentrale politikere i Frp og SV. Også i Sp er det usikkerhet rundt hvordan Sandra Borchs løfte om at Nord-Norgebanen skal bygges utenfor NTP i det hele tatt er mulig i praksis.

Selv om Stortinget nå tvinger regjeringa til å «igangsette arbeidet», er samferdselsministeren krystallklar på at banen må inn i prioriteringsplanene. Da må utredning til, selv om Borch helst vil gi inntrykk av noe annet. Det er nok av spørsmål å få svar på: Er det mulig å bygge banen uten å ødelegge dyrebare reindriftsområder? Hvor mye vil det koste? Hva må velges bort? Er passasjergrunnlaget godt nok? Fraktes gods (stikkord sjømat!) best på jernbane eller på oppgraderte veier med framtidas nullutslippskjøretøy? For å nevne noe.

Et annet spørsmål er om Nord-Norge står så samla bak kravet som enkelte politikere vil ha det til. I Klassekampen spør spaltist Bente Aasjord om en bane som stanser i Tromsø i det hele tatt kan kalles en Nord-Norgebane. Fjernbanen i nord, kaller hun den og viser til at landsdelens mange fjorder og høye fjell gjør at den må bygges nærmere svenskegrensa enn langs kysten der folk bor.

Om noen bestiller festkake for å feire Nord-Norgebanen etter tirsdagens runde i Stortinget, bør de pynte den med ordet «intensjonsvedtak». Det setter kanskje en demper på stemninga, men det er bedre enn å feire på falskt grunnlag.