Det er nå eller aldri for Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartiets leder er blitt omtalt som tåkefyrste og som et omreisende politisk seminar. Men Jonas Gahr Støre kan bli en bedre statsminister enn opposisjonsleder.

En skal aldri si aldri, heter det, men jeg gjør det likevel: Blir ikke Jonas Gahr Støre statsminister etter høstens stortingsvalg, blir han det aldri. «Super-Jonas» som han ble kalt som populær statsråd i Stoltenberg-regjeringen, var påtenkt å lede partiet inn i en ny rødgrønn æra etter et kort blåblått hvileskjær i stortingsperioden 2013 til 2017.

Slik gikk det som kjent ikke. Fra å ha hatt en soleklar rødgrønn ledelse foran valgkampen i 2017, smuldret det hele opp i ny borgerlig seier. Fadesen skyldtes ene og alene Arbeiderpartiets elendige valgkamp. Partiet falt hele åtte prosentpoeng fra januarmålingene i 2017 til valgresultatet i september.

LES OGSÅ: Harde rusfronter i Ap kan føre til utsettelse

Så gikk det fra vondt til verre. Arbeiderpartiet var ikke ferdig med selvransakelsen etter valgnederlaget før metoo rammet partiet midtskips. For å gjøre en vond historie kort, på veien fra «Super-Jonas» til «Vingle-Jonas» har Arbeiderpartiets oppslutning blitt omtrent halvert. Denne valgkampen er Støres aller siste mulighet til å vinne regjeringsmakt.

Heldigvis for ham er utsiktene til å lykkes gode. Til tross for Aps lave oppslutning viser meningsmålingene solid rødgrønt flertall. Kombinasjonen med Senterpartiet og SV i storform og tilsvarende velgersvikt for de borgerlige partiene Venstre, KrF og Fremskrittspartiet, indikerer et regjeringsskifte til høsten. Derfor tipper jeg at stemningen på Arbeiderpartiets landsmøte som starter torsdag vil være nokså god, selv om nivået på meningsmålingene må være hjerteskjærende for partiveteraner som var med på Aps storhetstid.

Det hjelper også at de aller ferskeste meningsmålingene, blant annet i VG, viser god framgang for partiet. På den målingen var avstanden ned til Senterpartiet betryggende med tanke på å unngå en diskusjon om hvem som skal bli rødgrønn statsminister av Støre og Sps Trygve Slagsvold Vedum.

Blir Støre statsminister tror jeg at han har bedre forutsetninger for å lykkes som regjeringssjef enn som opposisjonsleder. Han har udiskutable diplomatiske evner, og kan bli det naturlige bindemiddelet i en ny rødgrønn koalisjon. Han er en politiker som høster respekt i ulike politiske leire. Det bør være en fordel når du skal styre et regjeringsprosjekt som spriker i mange retninger.

Hovedårsaken til at jeg tror at Støre vil klare seg bedre som statsminister enn som opposisjonsleder handler likevel ikke om hans personlige egenskaper, men om partiet han leder. Arbeiderpartiet er en bred allianse. Det interne spennet har alltid vært stort, fra fagbevegelsens mest innfule industrigubber til urbane feminister, fra renholderen på gølvet til samfunnsplanleggeren i elitebyråkratiet, fra småbrukeren i Innlandet til sosialdemokratiske globalister i utenlandstjeneste.

I sine beste stunder har denne uforlignelige alliansen av samfunnsinteresser spilt hverandre gode. De var alle en del av landets dominerende parti, selve katalysatoren for makt. Partiet var redskapet de brukte for å påvirke samfunnsutviklingen, og på veien oppstod det konstruktive kompromisser mellom gruppene i alliansen.

Hvis det er makt som har spleiset dette partiet sammen, kan fravær av makt raskt bli en desto større utfordring. Lav oppslutning gjør veien til innflytelse lengre, som igjen åpner for økt strid om politikk og posisjoner. Som det heter i ordtaket; Når krybba er tom, bites hestene. I Trøndelag har vi sett hvor råttent det kan bli i denne bevegelsen når fraksjonene går til angrep på hverandre.

Det virker som Støre har tatt konkrete grep for å samle partiet om den kraftanstrengelsen det er å vinne et valg. Han gikk til det uvanlige skritt å selv lede komiteen som har utarbeidet forslaget til nytt partiprogram som skal vedtas på dette landsmøtet. Han har omtalt dette som hans mulighet til å bruke kraft og erfaring i et viktig programarbeid, som hans «avgjørende innsats» for partiet.

Venstre utfordrer Ap: Moderne reformparti eller reformsinke?

Det er ingen enkel sak å sy sammen et program som forener Arbeiderpartiet. I dette partiet finnes det både sterke konservative og progressive krefter. Det er en kime til konflikt som for eksempel kommer til utrykk i spørsmålet om regjeringens rusreform. En mulig avkriminalisering av små doser narkotika står og faller på Arbeiderpartiets konklusjon.

Det vil være stor oppmerksomhet rundt landsmøtets debatt om rusreformen. Da er spørsmålet om Støres diplomatiske evner kan samle partiet bak et rusforlik. Det kan være et frampek på hvordan en «Statsminister-Jonas» vil framstå.