Oslo 20210414. Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland kom med knallhard kritikk av regjeringen og statsminister Erna Solberg. Samlet sett mente han likevel at de har håndtert krisen godt.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Besto prøven, men fikk dype riper i lakken

På flere punkt får regjeringen knallhard kritikk for håndteringen av pandemien. Fortjener de det når vi har klart oss så bra?

Det kom på forhånd klare signaler om at koronakommisjonen ville finne mye å kritisere i sin gjennomgang av hvordan myndighetene har håndtert koronakrisen. Kommisjonens leder, Stener Kvinnsland, sa riktignok at samlet sett har myndighetene håndtert krisen godt. Likevel inneholder den 450 sider lange rapporten så mye kritikk at den må være tung lesning for statsminister Erna Solberg (H) og andre ansvarlige.

At de har bestått prøven, må være en fattig trøst når koronakommisjonen mener de er skyldig i en alvorlig svikt.

LES OGSÅ: Trusselen er blitt påpekt mange ganger i inn- og utland

Den alvorligste kritikken handler om altfor dårlig beredskap. I mange år har regjeringen visst at en pandemi lå øverst på lista over mulige trusler mot Norge. Bedre beredskap var også et av Erna Solbergs (H) aller viktigste valgløfter før hun ble statsminister i 2013.

Likevel hadde ikke regjeringen noen plan. Allerede før kommisjonen la fram rapporten, fikk vi vite at halvparten av kommunene manglet nødvendig smittevernutstyr eller fryktet at de skulle gå tomme da pandemien var i startfasen. De fleste dødsfallene skjedde på kommunale sykehjem, og kommisjonen mener kommunene ble overlatt for mye til seg selv. Det opplagte spørsmålet er om liv kunne blitt spart hvis landet var bedre forberedt.

Norge hadde dessuten altfor få intensivplasser på sykehusene. Bare 289 slike senger sto klare til å ta imot pasienter da det brøt løs i mars i fjor. Redselen for at helsevesenet skulle bryte sammen har hele tida vært et viktig argument for å holde smitten nede. Kunne vi klart oss med mindre strenge tiltak hvis vi hadde hatt flere intensivsengeplasser?

Og hva skjedde egentlig da grensene ble delvis åpnet i fjor sommer, noe som førte til at vi fikk mer smitte fra utlandet?

LES OGSÅ: Kommisjonen skal fortsette arbeidet

Flere alvorlige spørsmål oppstår i forlengelsen av kommisjonens rapport. Selv om statsministeren og andre ansvarlige har innrømmet feil, trenger vi bedre svar på de mest grunnleggende spørsmålene.

Da Steinar Kvinnsland la fram rapporten, gikk tankene til en helt annen kommisjon. De som gransket 22. juli-terroren, som selvfølgelig var en hendelse av en helt annen art, kom også med flengende kritikk av myndighetene og beredskapen. Gjørv-kommisjonens rapport gikk hardt ut over daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), og mange mente han burde gå av.

Erna Solberg slipper nok atskillig billigere unna. Hun har dessuten et helt avgjørende argument å slå i bordet med: Norge har klart seg bedre gjennom pandemien enn de aller fleste andre land.

Selv mener jeg at det skulle bare mangle. I Europa (når vi ser bort fra halvt asiatiske Russland) er det bare Island som har lavere befolkningstetthet enn Norge. Vi er et svært lite og svært rikt land.

Helsevesenet er godt utbygd, den digitale utviklingen er i verdenstoppen, og det er lett å nå fram med informasjon til nesten alle innbyggerne. Utdanningsnivået er høyt, vi nordmenn har tillit til myndighetene og opptrer lydig. Kanskje er det bare strenge diktaturer og helt isolerte land som har bedre forutsetninger for å klare seg gjennom en pandemi enn Norge.

Desto alvorligere er det at koronakommisjonen har funnet så mye å kritisere.

LES OGSÅ: Mener det var riktig med inngripende tiltak 12. mars

Det var dessuten ikke tydelig nok hvem som hadde ansvaret for hva. Hva skulle Folkehelseinstituttet gjøre, og hva skulle Helsedirektoratet ta seg av? FHI skrev for et knapt år siden et internt notat om forvirring mellom dem og direktoratet. Motstridende råd og dobbeltarbeid er noen av stikkordene. FHI mente de måtte bruke tid på å rette opp feil som direktoratet hadde gjort.

Etter hvert som vi får lest de 450 sidene, vil vi få mye å diskutere i tida framover. Ett tema bør handle om grunnleggende juridiske og demokratiske prinsipp. Har de kommet i skyggen i kampen mot pandemien?

Jeg håper debatten ikke fører til at tilliten til myndighetenes håndtering blir så svekket at flere vil slurve med smittevernrådene. Det vil ramme oss alle og føre til at siste fase av pandemien blir mer langvarig enn nødvendig.

Norsk koronamonitor, som analysebyrået Opinion står bak, viser at tilliten allerede har sunket. Stadig flere mener at Norge var for dårlig forberedt. Mens drøyt halvparten av oss mente det i januar, er det nå 76 prosent som mener det.

Og stadig kommer det opplysninger som viser de skyhøye kostnadene. Én av fem unge under 30 år sier nå til Norsk monitor at de går dårlig med dem. Det er dobbelt så mange som for et år siden.

Hadde kostnadene vært lavere, smitteverntiltakene mer målrettet og mindre belastende hvis myndighetene hadde vært bedre forberedt?

Kommisjonens rapport gir oss mye å tenke videre på mens vi sliter oss over de neste bakketoppene på veien mot en normal tilværelse.