Boligbyggingen er i full gang på mindre deler av Overvik. I dag tar politikerne stilling til hva som skal skje videre.  Foto: Rune Petter Ness

Gamle tabber kan avgjøre matjordas skjebne

For åtte år siden gjorde trondheimspolitikerne en tabbe som satte dem i ei knipe de har trøbbel med å komme seg ut av.

I mine øyne var det i hvert fall enn tabbe, og jeg tror den blir tydelig enda en gang når politikerne møtes i areal- og samferdselskomiteen onsdag. Saken handler om Overvik, Rotvoll og flere andre områder: Skal politikerne tillate storstilt boligbygging på matjord, eller vil et flertall sette foten ned og si nei?

LES OGSÅ: De rødgrønne forhandler om gigantutbygginger

Saken blir ikke avgjort før i bystyret i slutten av måneden, men i mange store spørsmål har partiene ofte en klar holdning også før de blir behandlet i komiteene. Denne gangen er det temmelig stille. Vi kan gå ut fra at Høyre og Fremskrittspartiet vil gå inn for mye boligbygging, både på Overvik og Rotvoll, men hva med Arbeiderpartiet og de andre?

LES OGSÅ: Kommunedirektøren snur, vil tillate bygging på Rotvoll likevel

Kommunedirektøren foreslår at politikerne går inn for noe som likner et kompromiss. Saksbehandlerne har lagt fram detaljerte forslag på 21 områder. Noen områder blir foreslått brukt til landbruk, andre til boligbygging. I en del områder kan det bli snakk om utbyggingsrekkefølge. Det vil si at det kan bli aktuelt å bygge boliger der, men at det blir opp til politikerne å bestemme i hvilken rekkefølge det eventuelt skal skje. Deler av både Overvik og Rotvoll kan bli underlagt en slik rekkefølgebestemmelse.

Det ser ut til at politikerne grubler på saken helt fram til onsdagens møte, og årsaken ligger nok i tidligere vedtak. I 2013 sa politikerne ja til å bygge tusenvis av boliger på Overvik og Rotvoll. De ga riktignok ikke hundre prosent klarsignal. De vedtok «bare» en plan som sa at på Overvik, Rotvoll og en del andre steder kan det bli mulig å bygge boliger om noen år. Den gangen var det snakk om det som heter kommuneplanens arealdel, KPA.

LES OGSÅ: De rødgrønne sørget for en midlertidig stopp i Overvik-planene

Et enstemmig bystyre gikk et skritt lenger i 2019, da de vedtok en områdeplan som sa omtrent det samme. Men obs: En KPA og en områdeplan betyr ikke ja til bygging. Utbyggere som forbereder seg på å sette spaden i jorda før de har fått endelig klarsignal, tar en sjanse.

De overordnede planene som ble vedtatt i 2013 og 2019, gir riktignok tydelige signaler. Derfor har grunneiere og investorer tatt sjansen. De har brukt store beløp på å planlegge omfattende husbygging. De har trodd at de drev med investeringer som ville gi skyhøy gevinst. Derfor truer de nå med voldsomme erstatningskrav hvis det blir satt en stopper for boligbyggingen de ser for seg. De har også et poeng når de sier at kommunen fratar dem nødvendig forutsigbarhet.

LES OGSÅ: Tobb-direktøren mener vedtaket er et brudd på loven

Kommunens jurister mener riktignok at krav om store erstatninger vil bli avvist, men politikerne har likevel, gjennom sine tidligere vedtak, gitt seg selv store problemer. Problemer som ikke ville oppstått om de hadde vært mer framsynte for åtte år siden. Allerede da kunne de sagt at selv om Trondheim trenger mange flere boliger de neste åra, må vi se oss om etter andre steder å bygge enn på matjorda på Overvik og Rotvoll.

De kunne fastslått at byen først må vokse i de mest sentrale områdene, og de kunne tatt et initiativ slik at det ble fortgang på byutviklingen på Nyhavna. De kunne også lagt til rette for mange flere boliger fra Elgeseter gate mot Kroppan bru. Der er det god plass.

LES OGSÅ: Et risikoprosjekt å satse før detaljreguleringen er vedtatt

De kunne sagt at vi bygger ikke på matjord før det blir helt nødvendig. I 2019 burde de i hvert fall ha sagt det, for da hadde Trondheim i flere år vært en versting i å bygge ned dyrkamark og dyrkbar mark.

Nå spørs det om det mange anser som gamle tabber, vil prege flertallet i areal- og samferdselskomiteen, eller om de vil frigjøre seg fra fortida og se framover.