Arendal 20180814. Jonas Gahr Støre (AP) og Erna Solberg (H) etter partilederdebatten i Arendal. Foto: Terje Pedersen / NTB  Foto: Terje Pedersen

Fem spørsmål som kan avgjøre valget

Greier Guri Melby det ingen andre har klart før henne? Går Sp på samme smell som SV? Svaret på disse og tre andre spørsmål vil ha stor betydning for hvem som styrer landet etter valget i september.

Tirsdag er det fem måneder til valgdagen. Fortsetter Erna Solberg (H) ved makta, eller får landet en ny statsminister? Her ser jeg nærmere på fem spørsmål som kan ha stor innvirkning på utfallet.

1: Lykkes regjeringa med gjenåpninga?

Alle nordmenn håper at gjenåpninga går som planlagt. For Erna Solberg og Høyre betyr det også økte sjanser for valgseier.   Foto: Berit Roald / NTB



Statsminister Erna Solberg (H) er klok som unngår å nevne konkrete datoer. Samtidig er det store forventinger i befolkninga om at i løpet av juli skal alle voksne ha fått vaksine og at livet sakte, men sikkert, går tilbake til noe som ligner normalen. Om nye mutasjoner eller nye vaksineforsinkelser forkludrer planene, vil mange velgere trolig gå fra «sliten og lei» til «forbannet og sint». Særlig om en eventuell ny smitteoppblomstring blir knyttet til manglende kontroll ved grensene og importsmitte. Der er regjeringa allerede sårbare for kritikk.

Om nordmenn flest lever under strenge smitteverntiltak også etter sommeren, blir det lettere for Arbeiderpartiet å angripe regjeringa for sviktende koronahåndtering. Om den mest intense delen av valgkampen derimot starter samtidig som solbrune nordmenn har lagt en sommerferie preget av økt frihetsfølelse bak seg, vil stemninga være en helt annen. Da kan Høyre smykke seg med at de har ført landet trygt gjennom en krise, og bruke det til å argumentere for at Solberg er rett kvinne til å lede landet gjennom «gjenreisinga» også.

2: Hvilken vei går klimadebatten?

Klimastreikene i 2019 viste ungdommens engasjement. Men frontene er steile når det kommer til hvilke tiltak som må til for å nå klimamålene.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB



Frp og Sp har mest å tjene på at klimasaken reduseres til et spørsmål om avgifter «eliten» vil tvinge på «folk flest». Høyre og Ap vil havne i forsvarsposisjon, og de mindre miljøpartiene på sidelinja.

Om debatten handler om hvilket parti og blokk som har de beste svarene på vår tids største utfordring, er det Sp og Frp som risikerer å havne i skyggen. På hovedarenaen vil to slag utspille seg: Det ene mellom Høyre og Ap om hvilket parti som har den beste politikken for å nå klimamålene innen fristen, uten at bedrifter går konkurs og forskjellene mellom folk øker. Den andre mellom de mindre partiene om hvem som best kan sikre gjennomslag for klimakrav i sin fløy: Venstre og KrF på borgerlig side, eller SV, MDG og Rødt på rødgrønn side.

3: Går Sp i SV-fella?

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er en populær fyr for tida, her gjester han «Senkveld med Helene og Stian» tidligere i år. Spørsmålet er om populariteten varer helt inn til valget.  Foto: Helene Kjærgaard/TV 2



Lenge har det virket som om pilene bare peker oppover for Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og hans mannskap. Nå tyder enkelte målinger på at partiet ikke har en like sterk medvind i ryggen lenger. Spørsmålet er om partiet går på samme smell som SV gjorde før den rødgrønne valgseieren i 2005. Da lå SV lenge høyt på målingene, men falt kraftig da «alle» skulle ta dem i valgkampen. Samme dynamikk vil nå treffe Sp. Både journalister og politiske motstandere har interesse av å stille Sp til veggs. Senterpartiets fordel er at de, i motsetning til SV i 2005, har hatt regjeringsmakt før. Deres valgløfter er mindre høytflyvende, og vanskeligere å angripe som useriøse eller ugjennomførbare. Samtidig er heller ikke Sp immune for angrep.

Sp kan uansett ende opp med å tjene på at politikken deres blir gått nøyere etter i sømmene. Angrep og kritiske spørsmål gir dem muligheten til å snakke om egen politikk. Om Sp likevel stabiliserer seg lavere på målingene og Ap er størst på rødgrønn side, vil det føre til at Ap-leder Jonas Gahr Støre slipper gjentatte spørsmål om hvem som skal bli statsminister. Jo mindre usikkerhet knyttet til hvem statsministerkandidaten er, jo bedre er det for Ap.

4: Hvem av småpartiene blir historiske?

Statsminister Erna Solberg (H) må ha drahjelp fra Venstre og KrF om hun skal beholde det borgerlige flertallet etter valget. Her presenterer de tre partilederne stortingsmeldingen om videregående opplæring.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB



Hvilke partier som kommer over og under sperregrensa vil ha stor betydning for hvilken blokk som får flertall. Partier må få over fire prosents oppslutning for å være med i konkurransen om de 19 utjevningsmandatene.

Målingene tyder på at både KrF og Venstre risikerer å havne under sperregrensa, og da er borgerlig side trolig sjanseløse. Venstre-leder Guri Melby blir historisk om hun tar Venstre over sperregrensa for tredje valg på rad. Om KrF havner under sperregrensa, blir Kjell Ingolf Ropstad den første KrF-lederen siden krigen som ser 3-tallet i et stortingsvalg.

På den andre siden kjemper både MDG og Rødt om å bryte sperregrensa for første gang. Men mens Høyre allerede sitter i regjering med KrF og Venstre, avviser både Sp og Ap regjeringssamarbeid med MDG og Rødt. De gamle regjeringskameratene Ap, Sp og SV er også mindre avhengige av småpartiene for å sikre flertall.

5: Lykkes de borgerlige med å skremme Ap- og Sp-velgere med MDG?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Une Bastholm (MDG) er ofte i tottene på hverandre. Her under en NRK-debatt ledet av Fredrik Solvang.   Foto: Tor Erik Schrøder / NTB



De rødgrønnes advarsler om «borgerlig kaos» preget valgkampen i 2013. Høyre, Frp, Venstre og KrF var enige om at et borgerlig flertall skulle gi en borgerlig regjering, men ville KrF og Venstre sitte i regjering med Frp? Ap og co. benyttet hver anledning til å «skremme» velgerne med at en stemme på Venstre og KrF, var en stemme på Frp. Nå sitter Høyre ved makta, og bruker samme taktikk mot Ap og Sp.

«MDG får makt hvis Vedum og Støre vinner» skrev Høyres Henrik Asheim i et innlegg på NRK Ytring nylig, og viste til at MDG er på vippen i flere målinger. Asheim vet godt at en god del av Arbeiderpartiets velgere, og en stor del av Senterpartiets velgere, skyr MDG som pesten. Mens Vedum gjør alt han kan for å vise avstand til MDG, vil Høyre gjøre alt de kan for å klistre de to partiene sammen. Det vil de fortsette med om ikke Ap, Sp og SV vokser nok på målingene til å sikre seg flertall uten hjelp fra småpartiene på rødgrønn side.

Uansett hva svarene på disse spørsmålene blir, kan vi allerede nå slå fast at nye, avgjørende spørsmål vil dukke opp. Mye kan skje før 13. september.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe