Oslo 20210407. Statsminister Erna Solberg (H) i Stortinget onsdag, da hun la fram planen for hvordan Norge gradvis kan åpne igjen.  Foto: Torstein Bøe, NTB

På fem punkt kunne Erna vært mye tydeligere

Klart vi ble skuffet. Men når Norge skal åpne igjen så langsomt, får vi større problemer enn avlyste sydenturer.

Mange satt nok med helt konkrete spørsmål i bakhodet da Erna Solberg (H) la fram planen for hvordan Norge kan åpne igjen. Når får jeg tilbake jobben min? Hvordan blir det med konfirmasjonen? Hva med 17. mai? Når kan jeg møte vennene mine på puben? Hva med sommerens festivaler? Når kan vi dra til Syden?

Statsministeren ga ikke klare svar på noen slike spørsmål, og hun slapp faktisk unna med det. Da hun redegjorde i Stortinget, var det bare Marit Arnstad (Sp) som etterlyste en tydeligere tidfesting. Politikerne fra de andre partiene var enige med Erna Solberg i at når vi skal tilbake til det normale, må vi forholde oss til data, ikke datoer.

LES OGSÅ: Erna åpner ikke for at Trondhem kan bestemme selv

Og det var selvfølgelig helt umulig for statsministeren å love at for eksempel i løpet av juli skal alt være bra igjen. Noe av koronavirusets forbannelse er jo at det er så uforutsigbart. Vi vet ikke sikkert hva som vil skje. Kanskje kommer det flere skumle mutasjoner. Derfor må vi unngå å åpne så raskt at vi risikerer tilbakeslag. Vi har fått for mange tilbakeslag allerede.

LES OGSÅ: Dette var ordførerens og kommunedirektørens håp til åpningen

På fem punkt kunne Erna likevel vært tydeligere. For det første kunne hun sagt, riktignok med forbehold, at når alle over 45 eller 50 år er vaksinerte, da kan de fleste virksomheter komme i gang igjen, i hvert fall innenfor landets grenser. Noen vil innvende at de nye mutasjonene øker faren for at også unge mennesker blir syke og at det vil ta lang tid før de yngste blir vaksinerte. Nettopp derfor kunne hun tatt et forbehold, mens vi venter på mer kunnskap.

For det andre kunne hun gitt tydeligere beskjed om at hvis vi ikke opplever en stor, nasjonal smitteøkning etter påske, så vil tiltakene i mye større grad bli overlatt til kommuner og regioner. Mange kommuner, ikke minst i Trondheims-området, har svært lite eller minimalt med smitte. Det er urimelig at de som bor der, må leve med like strenge tiltak som folk i områder med mye smitte. Dessuten har mange kommuner vist at smitteutbrudd kan stoppes med lokale tiltak.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Urimelig å stramme inn enda mer der smitten er null

For det tredje kunne hun uttalt seg tydeligere om hvordan de planlagte koronasertifikatene vil bli brukt. Folk som får slike sertifikat, skal være immune og smittefrie. Så lenge de ikke kan smitte andre, må de kunne leve litt friere. Koronasertifikat kunne også blitt et krav for å slippe karantene ved innreise fra utlandet.

Slike sertifikat vil innebære en forskjellsbehandling. Det vil vi selvfølgelig ikke ha, men pandemien har satt oss i en unntakssituasjon, og forskjellsbehandlingen vil bli høyst midlertidig. Nå er det dessuten satt en million vaksinedoser, og de eldste er stort sett beskyttet mot alvorlig sykdom. Da må de få slippe å leve så isolert enda lenger.

For det fjerde kunne Erna sagt mye tydeligere at regjeringen vil øke dagpengene og trappe opp krisestøtten til næringslivet, slik at det blir lettere å holde folk i arbeid. Vi har i dag godt over 200 000 arbeidssøkere, og 115 000 er helt uten arbeid. Store deler av næringslivet klarer seg godt, men mange bedrifter, særlig innenfor reiseliv, uteliv og kultur, sliter hardt og trenger mer hjelp. Vi skal være forsiktige med å bruke oljepenger, men igjen: Vi er i en unntakssituasjon.

LES OGSÅ: FHI og Helsedirektoratet uenige om skjenkestopp

Statsministeren ramset opp flere summer som regjeringen vil bevilge til arbeid, lærlingeordninger og skole. Men en av de alvorligste konsekvensene av pandemien er at den fører til at de sosiale forskjellene blir enda større. For å motvirke det, trengs mer omfattende tiltak enn det statsministeren signaliserte onsdag.

For det femte kunne hun lovet en mye kraftigere innsats for å motvirke det som på lengre sikt kan bli det aller største problemet koronaen påfører oss: Psykiske lidelser.

Det stengte samfunnet har ført til at mange har det vondt. Barn og unge blir utsatt for vold og overgrep. Mange er ensomme, og mange utvikler alvorlig sykdom. Som Jonas Gahr Støre (Ap) sa i Stortinget: Vi er oppe i en psykisk krise.

Jo, regjeringen lover mer penger også på dette området. Statsministeren sa at vi har stått sammen i krisen og at ingen skal stå igjen alene når vi går ut av den. Men vi trenger en kraftigere offensiv, noe som gir håp til dem som sliter.

Det er på slike områder statsministeren burde vært tydeligere. Så får vi heller tåle at vi må vente med Kreta-turen til august eller enda lenger.

Teksten ble endret 9. april. Den opprinnelig formuleringen, «nå er dessuten en million nordmenn vaksinerte», er endret til at «nå er det dessuten satt en million vaksinedoser». Rundt 300 000 av disse dosene er dose nummer to.