Ved valg i USA er det ofte lang ventetid for de som skal stemme, særlig i de store byene. Her deler en representant fra «Democracy is Delicious» ut vann og mat i Houston under fjorårets presidentvalg. En fersk lov fra delstaten Georgia forbyr nå å gi mat og drikke til folk som venter på å stemme.   Foto: Michael Wyke / AP Images

Nå er dette forbudt, men det er ikke det verste angrepet på amerikanske velgere

Løgnen om valgjuks kaster fortsatt lange skygger over USAs demokrati.

Vi glemmer aldri bildene av den rasende folkemengden som styrtet kongressbygningen i Washington D.C. i januar. Folkevalgte som løp for livet ble et skremmende bevis på hvordan eks-president Donald Trumps ubegrunnede påstander om valgjuks truet demokratiet.

Mange fryktet det verste da demokraten Joe Biden skulle innsettes. Ventet nye, voldelige angrep? Heldigvis ble svaret nei. Mens USA holdt pusten, avla Trumps konkurrent presidenteden på Capitol Hill 20. januar i år.

Men demokratiet i USA er langt fra friskmeldt.

I over 40 delstater er det fremmet til sammen mer enn 250 ulike lovforslag for å begrense eller komplisere tilgangen velgerne har til å stemme, viser en opptelling fra midten av februar.

Republikanerne hevder endringene er nødvendige for å styrke integriteten til systemet. De gjentar Trumps påstander om at valget ble stjålet, selv om bevisene på det påståtte valgjukset lar vente på seg. Demokratene er overbeviste om at republikanerne nå stikker kjepper i hjulene for dem som bidro til Trumps valgnederlag: Svarte velgere i urbane strøk.

I november 2020 feiret Bidens støttespillere i gatene, som her i storbyen Atlanta. For første gang siden 1992 vant en demokratisk presidentkandidat delstaten Georgia.   Foto: BRANDON BELL / Reuters

For dem er delstaten Georgia er et grelt eksempel på republikanernes «hevn». I 2020 ble Joe Biden den første demokratiske presidentkandidaten som vant delstaten på nesten 30 år. Ikke bare det, i januar vant demokratene begge senatsvalgene der og sikret seg dermed kontroll over begge kamre i Kongressen.

Sist torsdag signerte guvernøren i delstaten den 98 sider lange «Valgintegritetsloven av 2021». Der står det blant annet at det er straffbart å dele ut vann og mat innen 150 fot fra stemmelokalene. Ifølge lovens støttespillere tetter dette et smutthull i regelverket som allerede forbyr å dele ut gaver for å påvirke velgerne. Motstanderne viser til at et forbud mot såkalt «line warming» rammer fattige folk i storbyene. Der må mange ofte vente i timevis i sola før det er deres tur ved stemmeurnene.

Under en demonstrasjon i Atlanta, Georgia, 1. mars bar en aktivist en plakat som kan oversettes slik: «Din stemme betyr noe. Hvis ikke, hadde ikke enkelte folk forsøkt å fjerne den».   Foto: DUSTIN CHAMBERS / REUTERS

Mens vannforbudet først og fremst er smålig, inneholder den omfattende loven andre punkter som kan få langt større konsekvenser for valgdeltakelsen. Det blir blant annet slutt på å kunne stemme via post uten å oppgi en gyldig grunn. Det stilles også strengere krav til ID-papirer, og loven begrenser bruken av utplasserte bokser velgere kan putte forhåndsstemmene sine i.

Demokraten Stacey Abrams slår fast at det er en direkte sammenheng mellom den økte bruken av valgmetodene som nå innskrenkes, og den økte valgdeltakelsen blant svarte og andre minoriteter. Politikeren, som har ledet arbeidet med å få nettopp svarte i Georgia til å bruke stemmeretten sin, nøler derfor ikke med å kalle lovendringene rasistiske.

Loven, som gjør det vanskeligere for mange å stemme i delstaten Georgia, har ført til store protester, som her utenfor delstatsbygningen i Atlanta i starten av mars.   Foto: DUSTIN CHAMBERS / REUTERS

Nå står slaget i Kongressen. Det demokratiske flertallet i Representantens hus har nylig vedtatt en ny stemmerettslov. Om den føderale loven også får flertall i Senatet, skal den kunne overstyre vedtak fra delstatene som begrenser stemmeretten. Utfallet er uklart. Sjansen er stor for at saken uansett ender opp i Høyesterett til slutt.

I mellomtiden raser debatten. For mange amerikanere hersker det liten tvil om at valglovene republikanere ivrer for, henger sammen med Trumps løgner om valgjuks. Under dekke av å fikse et problem som ikke finnes, endres valglovene på en måte som først og fremst rammer velgergrupper som stemmer på demokratene. Samtidig er det vi er vitne til nå, dessverre en amerikanske tradisjon som har pågått lenge før Trump ble president.

«Jim Crow i det 21. århundre», kaller president Joe Biden den nye valgloven i Georgia. Med det trekker han linjene til lovverket som særlig i Sørstatene sikret segregeringen av hvite og svarte borgere fra slaveriets slutt og helt fram til 1950-årene. På papiret fikk afroamerikanske menn stemmerett etter borgerkrigen, men en rekke såkalte Jim Crow-lover gjorde det likevel vanskelig - ofte umulig - for svarte å delta i demokratiet på lik linje med hvite.

Maleriet som henger bak republikaneren Brian Kemp har for mange blitt et viktig symbol på at lovverket fortsatt brukes for å hindre svarte amerikanere fra å stemme.   Foto: Reuters/Twitter

«Noen ganger gjemmer USAs arv av hvitt overherredømme seg i fullt åsyn, bokstavelig talt,» skrev kommentator Will Bunch etter å ha sett bildet Georgia-guvernørens kontor sendte ut etter at den omstridte loven ble signert. I bakgrunnen henger nemlig et maleri av en plantasje hvor mer enn 100 svarte mennesker ble holdt som slaver.

Mens guvernøren, omringet av seks menn, skrev navnet sitt på loven, sto en delstatspolitiker fra Demokratene utenfor og banket på døra. Afroamerikanske Park Cannon slapp ikke inn. Da hun ikke fulgte ordre om å stanse, ble hun iført håndjern, dratt ut av bygningen med makt og fraktet til Fulton County Jail.

Det førte til sterke reaksjoner at en folkevalgt politiker ble arrestert i delstatshuset. Politiet avviser at de gjorde noe galt.   Foto: Alyssa Pointer /Ap

Hun ble løslatt fra fengsel samme kveld og skrev på Twitter: «Jeg er ikke den første innbyggeren i Georgia som blir arrestert for å kjempe mot undertrykkelse av velgerne. Jeg vil gjerne si at jeg er den siste, men vi vet at det ikke stemmer.»

Både Trumps ferske løgner og Jim Crow-lovenes gamle arr preger fortsatt kampen om hva slags demokrati USA skal være.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe