Miljøpartiets leder Une Bastholm har god selvtillit før valgkampen. Men partiet sliter med oppslutningen i distriktene.  Foto: Vidar Ruud/NTB

Hvor populær kan du egentlig bli når du går løs på biffen til folk?

Trøndelag illustrerer Miljøpartiets store hodepine. De gjør det bra i det urbane sør, men faller fullstendig gjennom på bygda i nord.

Skal partiet lykkes med sitt djerve mål om å bli et bredt folkeparti, bryte gjennom sperregrensa og få mange nye stortingsrepresentanter, bør de øke appellen i distriktene. Det kan bli vanskelig å få til når hovedsakene er å bekjempe bil, biff og boring.

Da partileder Une Bastholm forleden møtte pressen foran helgas landsmøte, hevdet hun at MDG gikk inn i valgkampen med høy selvtillit. Partiet har positive meningsmålinger i ryggen, organisasjonen har flere medlemmer og mange nye politikere etter et godt lokalvalg for snart to år siden.

LES MER: Partibarometeret i Trøndelag i februar

Det er et realistisk mål for partiet å komme over sperregrensa på fire prosent i et stortingsvalg. Det vil i så fall være en milepæl og sørge for at MDG får mange flere representanter på Stortinget.

Men Bastholm kan ikke føle seg for sikker på å klare det. Selv om partiet har holdt seg over sperregrensa på meningsmålingene det siste året, er tendensen fallende. Valgnatten vil bli en thriller for mange partier som vaker rundt fire prosent, også for MDG.

Det største hinderet for at MDG skal lykkes, er partiets manglende oppslutning i Bygde-Norge. Miljøpartiet har alltid vært et byfenomen. I forrige stortingsvalg oppnådde partiet sitt beste resultat med 3,2 prosent. Men kontrastene er store, i Oslo fikk partiet hele seks prosent av stemmene.

Faktisk er Trøndelag en glimrende illustrasjon på MDGs bygdeproblem. Det urbane sør, med Trondheim i spissen, var partiets nest beste valgkrets etter Oslo (3,9 prosent). Tilsvarende ble rurale Nord-Trøndelag partiets desidert dårligste valgkrets, med fattige 1,8 prosent.

Bygdeproblemet er selvsagt ikke ukjent for MDGs strateger. Partilederen, som selv har landbrukserfaring fra barndommen, har brukt mye tid på å argumentere for at partiet har en politikk for hele landet. Hun er ikke fremmed for å kaste seg over så vel distriktspørsmål som landbruksdebatter.

Spørsmålet er om dette er nok til å slå gjennom i Distrikts-Norge. I det omtalte pressemøtet erklærte nestleder Arild Hermstad at partiets valgkampsaker ville være kampen mot bil, biff og boring. Dette er nok slagord som fenger litt bedre på Svartlamon enn på Snåsa, for å si det sånn.

Partiet vil halvere kjøttforbruket i Norge fordi husdyrene slipper ut klimagasser. Det er et synspunkt som er vanskelig å markedsføre på bygda. Ikke fordi bygdefolk er så mye mer glad i kjøtt enn andre, men fordi bygdefolk skjønner at en sånt kjøttkutt vil ha dramatiske konsekvenser for norsk landbruk. Husdyrholdet er bærebjelken i landbruket, og særlig i de store delene av Landbruks-Norge det ikke gror stort sett annet enn gress.

Mange vil hevde at en halvering av kjøttforbruket vil innebære at betydelige jordbruksarealer går ut av drift, at kulturlandskapet vil gro igjen og at fraflyttingen i distriktene bare vil skyte fart. Partileder Bastholm bestrider dette. Hun vil ikke bare redusere kjøttforbruket, hun vil endre selve landbrukspolitikken. Hun snakker om et langsommere jordbruk der blant annet flere dyr på beite skal sørge for å holde både kulturlandskapet og bondegårdene i live, selv med langt færre husdyr i Norge.

Det er nok en risiko for at en sånn type landbrukspolitikk har større gjennomslag i byen, der MDG allerede er sterke, enn på bygda. Jeg vet i alle fall om mange miljøbevisste bygdefolk som tviler på om MDGs landbrukspolitikk er helt realistisk.

Et annet aspekt med MDGs kjøttkamp er formynderpreget som har festet seg ved partiet. Et av forslagene som kommer til å bli vedtatt i helga, er å innføre kjøttfri dag i alle offentlige kantiner. Kanskje ikke verdens viktigste sak, men likevel egnet til å provosere dem som er opptatt av å kunne velge servelat på skiva akkurat når det passer dem. Et forslag om å forby kjøttreklame (fra Grønn Ungdom) vil trolig bli nedstemt, men forslaget har likevel klart å fyre opp anti-MDG-stemningen i kommentarfeltene.

Å gå løs på bilen er heller ikke en typisk vinnersak i distriktene. Nestleder Hermstad bedyrer riktignok at bilmotstanden i første rekke gjelder i byene der kollektivtransport er et godt alternativ. Likevel, når Hermstad sier at MDG er glad i bilen, høres det ut som en småflau tilnærmelse. Vi har vel hørt mer ektefølt kjærlighetserklæringer enn dette.

MDG har gått fram i de siste valgene. Likevel gjenstår det litt før partiet får definitive sitt nasjonale gjennombrudd. I Adresseavisens og NRKs meningsmåling i februar oppnådde MDG hele 6,2 prosent i Sør-Trøndelag. I Nord-Trøndelag, derimot, har oppslutningen falt til blodfattige 1 prosent.

Skal MDG bli et grønt folkeparti, må partiet erobre nordtrøndere og andre bygdefolk. Det kan vise seg enklere sagt enn gjort.