Det er lettest for folk som sløser, for eksempel på take away-kaffe, å spare. Det er verre for dem som sjelden har råd til sånne luksusgoder.   Foto: Shutterstock

Det er lettest å spare om du har god råd

De fleste kan spare. Men for dem som ikke har råd til å «unne seg noe», kan sparetips være mer provoserende enn hjelpsomme.

Da jeg gikk på videregående skole på slutten av 80-tallet, hadde jeg ei venninne som kom fra en familie med dårlig råd. Hun fortalte at mora sparte mynter i et syltetøyglass slik at hun etter noen måneder kunne kjøpe seg en ny BH. Det var nok ikke noe mora var stolt over, at hun ikke hadde økonomi til å kjøpe seg nytt undertøy når hun trengte det.

I dag er sparing blitt en trend. Det kryr av privatpersoner som deler spare- og investeringstips på Instagram. Forbrukerøkonomer fra bankene råder oss til å tenke fornuft i julehandelen og spare langsiktig i fond.

Det er bra at trang økonomi er blitt mindre skambelagt. Selv om disse sparebloggene i hovedsak er rettet mot folk med som har grei økonomi, men som sløser, er det bra med bevisstgjøring. Det er ikke rart kontoen er tom lenge før lønning når du bruker penger på take away-mat flere ganger i uka eller tilbyr ungene badeland og kino hver helg. Med noen enkle grep kan du få penger til overs som kan brukes til egen pensjonssparing eller neste sommerferie. Særlig er det mange kvinner som bør gjøre en bedre jobb som finansministre i eget liv. Mens de bruker penger på klær til ungene og ny lampe, investerer mannen penger i aksjefond. Særlig har DNBs kampanje #huninvesterer fått mye oppmerksomhet. Dette er selvsagt markedsføring fra bankenes side, men samtidig er det bra for likestillinga hvis flere kvinner tar bedre styring over privatøkonomien. Det kan være smartere å bruke 300 kroner på fondsparing enn på nok en lysestake.

Midtnorsk debatt: Noen tar ei partyhelg, mens andre ligger i koma

Samtidig bør ikke spareglade la seg forføre blindt av bankenes råd. Det kan være klokere å betale ned på boliglånet enn å spare i et fond. Anita Hoemsnes i Dagens Næringsliv har et godt poeng i sin kommentar «Hvilke råd er det Silje Sandmæl ikke gir?» om det DNB-sponsede tv-programmet «I lomma på Silje». Som forbrukerøkonomer flest ber Sandmæl kjendiser kutte ut sine «guilty pleasures» og spare til pensjon i stedet. Naturlig nok sier bankfolkene ingenting om at det kan monne mer å bytte bank med lavere lånerente eller kjøpe forsikring et annet sted, påpeker Hoemsnes.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl.   Foto: Heiko Junge

Noe sier meg også at det kan være like lett å mislykkes med sparetrenden som med treningstrenden. Alle vet at fisk og intervall er bra for helsa, og alle vet at det er lurt med sunn økonomi. Begge deler antyder at dette er kun er en privatsak, noe vi må fikse sjøl. Og fikser vi det ikke, er vi både late, udugelige og ufornuftige. Men folks økonomi og helse er også politikernes ansvar. Hvis usunn mat er billigere enn sunn mat, vil folk med dårlig råd kjøpe den usunne maten. Overvekt er et tap for folkehelsa og samfunnsøkonomien. Har du veldig dårlig råd, er du mer bekymra for alle regningene som renner inn enn over BMI-en. Er du konstant bekymra og kanskje deprimert på grunn av veldig pressa økonomi som gjør livssituasjonen fastlåst, setter du ikke opp budsjett eller satser noen hundrelapper på et aksjefond (det er tross alt en risiko hvor du kan tape). Kanskje fortsetter du med å ta dårlige valg. Fortsetter å kjøpe sigaretter eller pådrar deg enda større kredittkortgjeld fordi du må slukke noen branner her og nå.

Midtnorsk debatt: Nå ødelegger de musikken igjen i NRK

Vi må alle ta et visst ansvar for dårlige valg. Samtidig har folkevalgte et overordnet ansvar for at folk kommer i arbeid og har et sted å bo. Slik boligpolitikken er, subsidierer leietakere huseiere. Huseiere kan bruke leieinntektene (som ikke beskattes) til å betale ned på boliglånet. Eller spare. Noen har også skaffet seg sekundærboliger, altså utleieboliger. Eier sitter igjen med både prisstigning og leieinntekter. Er dette god boligpolitikk? Alle foreldre får barnetrygd uavhengig av inntekt. De som har romslig økonomi, kan tenke langsiktig og sette barnetrygden inn på sparekonto eller investere. For veldig mange går trygda med i det store, månedlige sluket av mat og regninger. Er dette god familiepolitikk? Det er verdt å diskutere om støtteordninga i stedet bør gå til foreldre som trenger dem mest.

Det er med andre ord ikke enkelt å spare hvis du verken har penger eller god psyke. Det er nok lettere hvis du er rik og frisk – eller eventuelt forbrukerøkonom.

Midtnorsk debatt: Namsos-historie kan bli jevnet med jorda