Det trengs en Paracet eller to for å henge med i klimakrangelen

Å kutte i Norges største klimagassutslipp virker mot sin hensikt, sies det nå. Hvis klimapolitikk ikke snart blir enklere, tenner jeg på et oljefat i ren protest.

Nylig hørte vi dem barke sammen i NRKs politiske kvarter: Miljøverneren Ask Ibsen Lindal i MDG mot miljøverneren Lars Haltbrekken i SV. Der framsto de dypt uenige om hvorvidt Norges klart største planlagte klimatiltak, å elektrifisere olje- og gassinstallasjonene på sokkelen, er god eller dårlig klimapolitikk.

Plattformene på sokkelen bruker store mengder energi for å pumpe opp olje og gass fra havbunnen. Fram til nå har oljeselskapene produsert energien selv. Utslippene fra nærmere 200 «havgående» gasskraftverk utgjør nesten 30 prosent av de totale norske CO2-utslippene. Flertallet på Stortinget har vedtatt en ambisjon om å halvere disse utslippene innen 2030, noe som i så fall vil utgjøre Norges suverent største enkeltstående klimatiltak.

ENERGI OG KLIMA: Her er et forsøk på å gi et faktagrunnlag for debatten

Ikke alle jubler for denne ambisjonen. Vindkraftmotstanderne har lenge vært i harnisk over at norsk natur raseres for å produsere fornybar strøm til sokkelen. De mener det er et meningsløst klimatiltak så lenge gassen som spares på sokkelen blir solgt videre og brent av et annet sted i verden. Vindkraftmotstandernes logikk henger ikke på greip. Det er det samme som å si at det ikke nytter å etterisolere huset ditt da strømmen du sparer blir brukt et annet sted i strømnettet. Det stemmer jo ikke.

Det nye er at godt drevne klimapolitikere som Ask Ibsen Lindal også tar til orde mot å forsyne olje- og gassinstallasjonene med strøm fra land. Lindal er ingen hvem som helst i MDG. I tillegg til å sitte i Trondheim bystyre er han partiets energipolitiske talsperson. Han vakte nylig oppsikt med et intervju i Klassekampen, der han mente det er bedre om klimamålet for 2030 ikke nås, enn at de oppfylles ved full elektrifisering av sokkelen fra land.

Han mener elektrifisering virker mot sin hensikt. Desto mindre olje- og gass det er igjen i brønnen, dess mer energikrevende er det å hente det opp. Billig strøm forlenger levetiden på plattformene, særlig ettersom en gradvis økning av CO2-avgiften gjør det dyrere å produsere gasskraft ute på sokkelen. Lindal mener videre at hvis oljenæringen «stjeler» det norske kraftoverskuddet på land, så svekkes samtidig mulighetene til å bygge grønn kraftkrevende industri.

MDG-politikeren mener det ble gjort en kortslutning da stortingsflertallet i fjor vedtok den store oljeskattepakka mot koronakrisa. Det nye skatteregimet gjør det tilnærmet gratis for oljeselskapene å rulle ut skjøteledningene til havs. Milliardinvesteringene i kraftnettet er det samfunnet (skattebetalerne og strømkundene) som tar seg av. Da forspilte man samtidig sjansen til å inspirere oljeselskapene til å utvikle nye utslippsvennlige teknologier eller til å satse tungt på havvind, påpeker han.

Vi som lyttet til NRK radio forleden, kunne formelig høre hvordan en annen profilert miljøverner, SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, rev seg i håret over Lindals utspill. Det er en fallitterklæring å gi opp klimamålet hele ni år før det skal innfris, hevdet han. Men heller ikke Haltbrekken slår seg til ro med å forsyne plattformene med strøm fra land. Elektrifisering av sokkelen må brukes som en motor for å bygge ut havvind, betalt av oljeselskapene, hevdet han. Dette kan oppnås ved å stille krav i både utvinningtillatelser og konsesjoner, eller ved å øke CO2-avgiften og sette pengene i et fond øremerket for havvindprosjekter. Poenget til Haltbrekken er at Stortinget har mulighet til å stille tøffe betingelser til oljeselskapene hvis det er politisk vilje til det.

Folk som fra før syntes det er vanskelig å følge med på klimadebatten bør kyle ned en Paracet eller to før de går løs på diskusjonen om elektrifisering av sokkelen. Dette er kompliserte spørsmål. Du blir ikke mindre forvirret når erklærte klimapolitikere krangler om hvorvidt et klimatiltak er godt eller dårlig.

Heldigvis er ikke Lindal og Haltbrekken riktig så uenige som det kunne høres ut på radioen. Ingen av dem ønsker en løsning der fastlandet blir tappet for kraft som trengs til grønn omstilling. Begge to ønsker seg innovasjon og satsing på havvind ute på sokkelen, finansiert av oljeselskapene.

Det store spørsmålet er hvordan vi oppnår dette. Det alle kan være enige om, er at det ikke skjer av seg selv. Politikerne må ta ansvar og styre utviklingen. Selv med fare for hodepine: Dette er en diskusjon som er viktig å ta nå. Vi har ikke råd til å kaste bort milliarder av kroner på klimatiltak som ikke virker etter hensikten.