Som med så mye annet som har blitt diktert ovenfra: Man kom grasiøst ut på stupebrettet, men endte opp med å gjennomføre et mageplask i et tomt basseng, skriver spaltist og lærer i Trondheims-skolen Mats Ramo.  Foto: Shutterstock

Et mageplask i et tomt basseng

Mangelen på handling fra kommunens og landets politikere er ikke bare farlig. Den er livsfarlig.

I et av filmavisens klipp fra krigen kan man se skolebarn fra Oslo på sin første runde med skolesvømming. Den gang foregikk bassengtreningen slik at man festet belter rundt livet på ungene og elevene øvde på svømmeteknikk, mens tau i taket sørget for at svømmeudyktig ungdom ikke møtte den sikre død i et dypt basseng. I dag foregår heldigvis svømmingen på en mer pedagogisk måte. I Trondheim sørger dyktige svømmeinstruktører for at den tiden elevene får i bassenget, brukes på en god måte.

Hannah Bottomys kortprosa «Currents» starter med at Gary sitter med en single malt i hånden og bearbeider dagens hendelser. Det viser seg han og døtrene hans hadde vært vitne til at en utenlandsk gutt druknet på den lokale stranden. Scenen kunne like gjerne ha foregått i Korsvika, og guttens etnisitet ville, i likhet med i «Currents», vært irrelevant. I 2013 viste en stor undersøkelse at bare halvparten av 10-11-åringene i grunnskolen hadde de ferdighetene som kreves for å være svømmedyktige for alderen. Norge var det klart dårligste landet i Norden når det kom til svømming.

Jeg vil gjerne slippe å sitte, som Gary, på terrassen i leiligheten på Buran, med noe sterkt i glasset mens jeg bearbeider å ha vært vitne til en drukning på stranda, skriver Mats Ramo.   Foto: Rune Petter Ness

LES OGSÅ: Nye spaltister til Adresseavisen

Med bakgrunn i dette ble det slått alarm. Regjeringen lanserte en liste med seks tiltak, og læreplanen i kroppsøving ble revidert. Elevene mine skal nå mestre grunnleggende svømmeteknikker på magen og ryggen. De skal også kunne gjennomføre «sjølberging i vatn». Som med så mye annet som har blitt diktert ovenfra: Man kom grasiøst ut på stupebrettet, men endte opp med å gjennomføre et mageplask i et tomt basseng.

I byene generelt, og i Trondheim spesielt, har man verken hatt hallkapasitet eller ressurser til å gi elevene denne helt nødvendige ballasten. Rektor Lillian Wittenberg ved en Oslo-skole uttalte at man med det antallet timer som var satt av til svømmeopplæring ikke ville ha «sjans i havet» til å nå målene. Det er en uttalelse jeg kan stille meg bak. På mellomtrinnet får elevene tilbud om hele – fire – timer. Timetallet er høyere fra 1.til 4. trinn, men det er fortsatt ikke nok. En konsekvens av dette er at svømmeferdighetene i Trondheim har stupt jevnt nedover siden undertegnede hadde sine glansdager i svømmehallen på Lade. Nå har også svømmeinstruktørene begynt å eksperimentere med å ikke lære bort svømmeteknikken crawl. Fordi det ikke er tid til å gjøre det skikkelig, hvis man også skal lære livredning.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Selv er jeg så heldig at jeg har med mine elever i Husebybadet. Til tross for at vi ofte må dele badet med noen, har vi god plass og elevene har muligheter til et lite kvarter med lek i vann etter endt time. Kolleger som er i Pirbadet, rapporter noe overraskende om det motsatte. Der stues flere titalls elever sammen i et 25-meters-basseng der mange ikke får bevegd seg på dypere vann enn en halv meter. Etter avsluttet instruksjon har man dette arealet å boltre seg på. For svært mange er dette den eneste vanntilvenningen de får i løpet av et skoleår før sommerferien og badesesongen. For enkelte barn med minoritetsbakgrunn er dette den eneste svømmeopplæringen de har hatt i hele sitt liv.

Marian Hussein beskriver i en kronikk i Aftenposten hvordan kravet om at man måtte delta i svømmeopplæring med begge kjønn til stede, var et kultursjokk. Arenaer som skolesvømming er viktig for integreringen og for å ufarliggjøre det norske samfunnet for foreldre og barn. Minoritetsbarn har alle forutsetninger for å bli like gode svømmere som andre barn, dessverre er ikke det tilfellet i dag. Dette var også noe regjeringen hadde i sin liste over strakstiltak: tilskudd til ekstra svømmeopplæring for barn med minoritetsbakgrunn. I år er det ikke noe tilbud om dette i Trondheim, og for svært mange er dette kritisk.

Jeg vil gjerne slippe å sitte, som Gary, på terrassen i leiligheten på Buran, med noe sterkt i glasset mens jeg bearbeider å ha vært vitne til en drukning på stranda. Jeg er stygt redd for at manglende prioritering av svømmeopplæring og basseng vil føre til at jeg blir det en dag.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!