Det gule huset øverst på bildet er planlagt revet for å gi plass til en ny bygning med 15 leiligheter og p-kjeller. Bjørn Dæhlie er en av dem som står bak prosjektet på Øvre Marienlyst nederst på Byåsen.  Foto: Michael Due Larsen

Små marginer bør ikke avgjøre hvordan byen fortettes

Når Bjørn Dæhlie banker på døra og sier han vil bygge i nabolaget, er det lett å forstå hva som er motivasjonen.

Nettavisa bydelsnytt.no fortalte en interessant historie i februar. De skrev om et nabolag nederst på Byåsen, på Øvre Marienlyst, der en utbygger vil rive en firemannsbolig og erstatte den med tre bygninger med til sammen 15 leiligheter.

«Beboere på Byåsen kjemper mot «monsterbygg»», sto det i overskrifta. Lenger ned kunne vi lese hvordan ekteparet Tove Sømhovd og Svein Grostad reagerte da skikongen kom: _ Vi skjønte noe var i gjære da Bjørn Dæhlie plutselig en dag sto på trappa vår med noen plantegninger, sier de til Bydelsnytt.

Dæhlie er involvert i fortettingsprosjektet fordi selskapet hans eier en tredel av aksjene i Nyboli Invest. Det er de som står bak planene om å rive firemannsboligen på Øvre Marienlyst og bygge nytt. Naboene mener prosjektet blir altfor massivt. Det mener saksbehandlerne i Trondheim kommune også, men bygningsrådet sa likevel ja til å sende forslaget ut på høring. Fristen for å komme med innspill er 31. mars.

Siden Bjørn Dæhlie er inne i bildet, blir saken ekstra pikant, ikke minst for mediene. Men det er ikke ham denne historien først og fremst handler om. Den handler om et problem som nabolag over hele Trondheim reagerer sterkt på: Utbyggere vil rive eldre boliger og bygge nytt. De vil bygge større og ofte høyere, slik at nybygget får plass til atskillig flere leiligheter enn huset som blir revet.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Hvem bestemmer egentlig fortettingen i Trondheim?

Slike prosjekter er selvfølgelig lønnsomme. Jeg for min del tror ikke Bjørn Dæhlie kom på besøk for å gjøre nabolaget en tjeneste, men fordi han vil tjene penger. Han er businessmann, og det er jo helt i orden.

Men av hensyn til nabolagene, ja, av hensyn til hele byen, må pengefolket holdes i sjakk. Noen av prosjektene deres kan være bra for byen, noen kan være dårlige. Det må politikerne avgjøre, basert på gode, faglige råd.

De har en vanskelig jobb, for fortettingen skaper sterke protester, selv om den ofte er nødvendig. Byen vokser fortsatt mye, men kan ikke spre seg ut over et enda større område enn i dag, med de trafikk- og utslippsproblemene det vil føre til. Den må vokse mest i sentrum.

Siden fortetting er nødvendig, får utbyggerne et godt argument: Politikerne må godkjenne dette prosjektet, av hensyn til nullutslippsmålene.

Politikerne bør være på vakt når utbyggerne bruker klimaargument. I en del tilfeller fører fortettingen til så store ulemper for omgivelsene at prosjektene bør stoppes. Og de bør være ekstra på vakt når det er snakk om riving, for det er sjelden klimavennlig å rive bygninger som i stedet kan pusses opp.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Naboene vant en seier som får betydning for mange

Ofte oppstår det tvilstilfeller. Politikerne må ta stilling fra sak til sak, og det kan være svært små marginer som avgjør hvilke argumenter som veier tyngst.

Senest tirsdag måtte politikerne enda en gang veie argumentene opp mot hverandre. Bygningsrådet behandlet en rekke byggesaker der folk har klaget. Den mest interessante var en sak i Magnus Blindes veg på Tyholt/Blussuvoll.

Der har velforeninga klaget på at kommunen tidligere har sagt ja til å rive en tomannsbolig og en garasje. De som vil rive, har planer om å bygge en ny og større bygning med seks leiligheter.

Et klart flertall i bygningsrådet tok faktisk klagen til følge. De sa med andre ord nei til riving og fulgte dermed rådet fra byantikvaren, som mener bygningen bør tas vare på. Tomannsboligen ligger dessuten i et område med en rekke bolighus fra 1950-tallet. I likhet med utallige nabolag i Trondheim har området et særpreg som ikke bør ødelegges.

Jeg har fulgt med på mange slike fortettingsdebatter i bygningsrådet og forstår at politikerne har en vanskelig jobb. Ulike hensyn peker i ulike retninger, og når vi ser tilbake på tidligere vedtak, kan det være vanskelig å forstå hvorfor det ble som det ble.

Hvorfor ble det for eksempel satt en stopper for å rive en enebolig i Fridtjof Nansens vei ved Utsikten på Byåsen når politikerne sa ja til ganske brutal fortetting i Oscar Wistings vei ikke langt unna?

Det er på tide at vi får noen avklaringer, slik at politikerne slipper å tvile seg fram til vedtak som de kanskje vil angre på i ettertid. Trondheim har riktignok aktsomhetskart for kulturminner og hensynssoner for kulturhistorisk verdifull bebyggelse. Alle tvilstilfellene som oppstår, viser likevel at både politikere og saksbehandlere trenger tydeligere retningslinjer for hvor de bør si ja til fortetting og hvor de bør si nei.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her