2020 har vært et røft år for utelivsbransjen og fortsatt er det ikke slutt. Det er ikke rart noen kaster inn håndkleet.   Foto: Christine Schefte

Fine ord hjelper ikke når livsverket går til grunne

Mens Erna Solberg opptrer som coach og ber oss greie den siste motbakken, har mange i utelivsbransjen mistet dugnadsånden for lengst. Jeg forstår dem godt.

Samtidig som selskapssyke hjemmekontorister finner trøst i lav rente og sparte penger, har andre stått på døgnet rundt for å redde bedriften gjennom koronaåret. Mange av dem finner vi i restaurantbransjen. Eiere og drivere har ikke kunnet sitte i ro i båten. I stedet har de måttet sette sjøbein uansett vær og vind. Hva bringer dagen? Skjenkestopp, innskrenket skjenketid eller rett og slett stenging? Flere permitteringer? Det siste året må nærmest ha fortonet seg som å være kokk på en seilbåt på jordomseiling. Holde koken uansett om det har vært smul sjø innaskjærs eller opprørt hav i Biskayabukta. Og samtidig be en stille bønn om at fartøyet ikke synker i Bermudatrianglet.