Overlegene Maria Øyasether Nyhus og Seema Mathew ved St. Olavs hospital håper ny metode skal hjelper kvinner med bekkenbunnproblemer.   Foto: privat

Kampen for de «ukule» kvinnesykdommene

Sanitetskvinnene har kjempet en uvurderlig kamp for at kvinners helse skal få høyere status, men fortsatt er vi ikke i mål.

Søndag var det fastelavn. Da jeg var liten, var det fast tradisjon at en av nabokvinnene solgte oss fastelavnsris med fargerike fjær. Inntektene gikk til Norske kvinners sanitetsforening. Lite visste jeg at naboens frivillige innsats var en del av et større prosjekt som har hatt stor betydning for norske kvinners ve og vel.

For salget av fastelavnsris gjennom 75 år har gitt millioninntekter som sanitetskvinnene blant annet har gitt videre til livsviktig forskning på kvinnehelse. Innsatsen har gjort foreningen til den største bidragsyteren på feltet.

Innspurt før fastelavn: Søndag er det fastelavn og helt siden 1946 har Norske kvinners sanitetsforening laget og solgt fastelavnsris. Her fra innspurten i Revmatismehuset på Øya i Trondheim i 1964. Personene på bildet er Rut Naversen, Bjørn Helseth, Kate Helseth, Morten Maske, formann i Ungdomsavdelingen Hild Maske, Ingrid Langdalen og Jørgen Langdalen. Den lille helt til venstre har vi dessverre ikke navnet på.  

Det er mange kvinner som har mye takke sine medsøstre i Saniteten for veldedighetsarbeidet de har gjort, nærmest i det stille. For i verdens mest likestilte land er det fortsatt ikke likestilling mellom menns og kvinners helse. Lidelser har ulik prestisje, viser undersøkelser. Jo høyere på kroppen sykdommen sitter, jo høyere prestisje har pasienten i møte med helsevesenet. Akutte sykdommer som du kan dø av, har høyere status enn kroniske lidelser du dør med. Hjerteinfarkt og blodkreft er dermed «kulere» sykdommer enn fibromyalgi og MS - kroniske sykdommer som oftere rammer kvinner enn menn.

Midtnorsk debatt: Ingen bryr seg om kvinners underliv når det gjør vondt

Også menns underliv har høyere status enn kvinners. Tanken streifet meg for ikke lenge siden da jeg klatret i en innendørs klatrehall. Ett av takene som var skrudd fast i klatreveggen var utformet som den velkjente, blå Viagra-tabletten, medikamentet som skal hjelpe menn med potensproblemer. Mens jeg klamret meg til Viagra-en, tenkte jeg at det nok er en stund til det kommer et klatretak utformet som en testosterontablett for kvinner i overgangsalderen.

Sanitetskvinnene har solgt fastelavnsris til inntekt for gode formål siden 1946.   Foto: Scannet

De siste årene har det heldigvis vært mer oppmerksomhet rundt kvinnehelse og underlivslidelser. Sistnevnte er ofte en «følgefeil» etter svangerskap og fødsler. Flere tør å fortelle sin historie offentlig, det kan hjelpe flere. Det forskes mer på området og ny kunnskap får større plass i media. I forrige uke skrev Adressa om bekkenbunnsproblemer som er svært vanlig blant kvinner. Forskere ved St. Olavs hospital har nå utviklet en ny metode som skal bidra til at flere får hjelp. I et debattinnlegg forteller også en kvinne om smertene med lichen chlerosus, en kronisk betennelsestilstand som ofte rammer kvinner. Hun håper på bedre helsehjelp.

Selv om hjertesykdom har «høystatus», er det mye som tyder på at vi vet mer om mannshjertet enn om kvinnehjertet. Symptomene på hjerteinfarkt kan være annerledes hos kvinner, og mange kvinner har ikke nytte av den samme standardbehandlingen som menn får. Hjertesykdom er det som tar flest kvinneliv i Norge.

Sanitetskvinne Anne Moen fra Trondheim var 65 år da hun brått fikk et infarkt da hun sto i hagen hos svigermor. Hun trodde tung pust, trykk for brystet og stråling i armen var typiske symptomer, men hadde ingen av disse. Da infarktet skjedde, følte hun seg i fin form og hadde nylig vært til rutinekontroll hos fastlegen. Det var ingen røde lamper, men likevel fikk hun et infarkt som kunne ha kostet henne mye om hun ikke raskt hadde kommet på operasjonsbenken, sier hun i et intervju på Sanitetens hjemmeside.

I 2017 fikk Anne Moen fra Trondheim hjerteinfarkt uten klassiske symptomer.   Foto: Lena Knutli

Av de 25 millioner kronene som sanitetskvinnene bevilget i fjor, gikk derfor noe av pengene til forskning på hjerte- og karsykdommer hos kvinner. Andre områder var seksuell helse, krefttyper som typisk rammer kvinner, muskel og skjelettlidelser, utmattelsestilstander og psykisk helse. Pengene kommer blant annet fra fra salg av fastelavnsris gjennom en årrekke.

Midtnorsk debatt: Dette dreier seg ikke om sex, men om en plagsom lidelse

Selv om vi kan glede oss over sanitetskvinnenes raushet og innsats, er det trist at det faktisk må solid gratisarbeid til for å utjevne skjevheten mellom kvinner og menns helse. I statsbudsjettet for 2021 økte regjeringen bevilgningen til forskning på kvinners helse med 5 millioner kroner. Det hjelper, men det kan neppe kalles et løft for det som burde vært en selvfølge, nemlig likeverdige helsetjenester.