Foto: SHUTTERSTOCK

Valentinsdag søndag: Det finnes kjærlighet nok til alle

Kjøttmarkedet lever, det vet jeg av egen erfaring med en håndfull dating-apper. Jeg tror fortsatt det finnes en mann til meg der ute som kan berike min kohort, men jeg ser ingen grunn til å tråle etter han.

HVORFOR HAR IKKE JEG KJÆRESTE, NÅR ALLE ANDRE HAR? Hvor mange har ikke tenkt den tanken? Spesielt som singel i ungdomsårene, men også som singel i andre faser av livet. Å ha en partner er en av samfunnets grunnleggende forventninger til oss som gode samfunnsborgere. Har du ikke det, er du litt rar og ikke helt med.

Tall fra Statistisk sentralbyrå, forteller at hele 40 prosent av Norges befolkning over 18 år er single. Uten fast følge, som det også kan kalles. Selv om tallene er fra noen år tilbake, er det ingen grunn til å tro at de ikke er representative for nordmenn i 2021 også. Som en konsekvens av å være singel, har en stor andel av oss bevegd oss ut på ymse sjekkearenaer – med ulike erfaringer og varierende hell.

Jeg har hørt historier fra gamle dager. Fra den tiden hvor man måtte forholde seg til avtalte ekteskap mellom familier eller bygdefester med en utvalgskrets på noen få mils omkrets. Ville man intensivere jakten og være ekstra modig, kunne man sende inn kontaktannonser til ulike blader og aviser, for eksempel bladet Romantikk. Utviklingen på datingområdet har skutt fart og vi har nå langt større muligheter enn tidligere for å finne ekte kjærlighet. Vi har hele verden foran oss som utvalgskrets, ikke bare deler av kommunen. Samtidig er vi i en situasjon hvor vi skal unngå reising, begrense nærkontakter og helst holde oss innenfor egen kohort, noe som setter store begrensninger på hvilke arenaer som kan benyttes i letingen etter den rette.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Etter koronaens inntog i våre liv, har dating blitt mer komplisert. Det swipes til høyre, venstre, opp og ned. Det tappes, blunkes og pokes enda mer enn tidligere, nå som andre arenaer er utilgjengelige. Flere av samtalene starter ofte med korte høflighetsfraser som ender opp med spørsmål om tilfeldige ligg, med lovnader om både gode tekniske ferdigheter og god stamtavle. For godt til å være sant? Ja, ofte er det litt for godt til å være sant.

Det har blitt noen apper med åra. For min egen del, har jeg en god håndfull dating-apper. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har slettet dem, og bestemt meg for å bli et nytt og bedre menneske som lever et liv uten overhengende fare for at syndefloden skal ta meg. Etter noen dager i kjedsomhet, kommer abstinensene. Abstinensene etter tapping, swiping og poking. Og selvfølgelig - korte, overfladiske samtaler som ender opp i en stilltiende aksept om å gå videre i livet.

Kjøttmarkedet Tinder lever i beste velgående. Ofte har jeg inntrykk av at det er nettopp det det er, et kjøttmarked. Et kjøttmarked hvor mange er interessert i en eneste ting – samleie og raskt adjø. Man har også heldigvis mennesker på søken etter en mer permanent utvidelse av kohorten. På en eller annen måte, er vi like. Hvis man ser på dette på en nøytral måte, melder man seg inn i slike nettsted av en årsak: Man ønsker noe som andre har. Det eneste som skiller oss, er at noen har ønske om midlertidige tiltak, mens andre av oss har et ønske om et mer varig prosjekt.

LES MER FRA SAMME DEBATTANT: Dette er uverdig, både for brukeren og den ansatte

Noen ganger får man god kontakt. Som en venninne av meg fikk. Hun fant en mann. En perfekt mann. Så perfekt at det var nesten litt for godt til å være sant. I hennes tilfelle viste det seg at bak den hyggelige profilen, var det en godt gift mann med barn, jobb med mange reisedøgn og en enorm virilitet. En annen som har gitt tillatelse til gjenfortelling, for å advare andre, endte opp med skabb etter en Tinder-date. Det er ikke gull alt som glimrer, selv ikke på Tinder.

Fremtiden er klar. Vår fremtid. For min egen del, skal det lite til fra en samtale er startet, til jeg har planlagt en fremtid med denne mannen jeg har på profilen foran meg. Vår felles fremtid med årlige charterturer til Gran Canaria, tredagers bondebryllup med lokal tapas fra Gauldalen og juleserviset som vi skal dekke bordet med, når svigermor avlegger sitt årlige julebesøk. Jeg har heldigvis fått inntrykk av at det er veldig vanlig å tenke på den måten. I hvert fall var det en åpenbaring for meg, når jeg hørte at det ikke bare var meg, som tenkte på den måten.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Noen ganger er man heldig og finner en uslepen diamant. De som også vil finne den rette å tilbringe livet sitt med. De som også ser for seg årlige charterferier til Gran Canaria med skrapelodd på flyet og hotell med skandinaviske aktivitetsverter, tredagers bondebryllup og juleserviset som svigermor skal serveres den årlige julelunsjen på. Det er nesten sånn at jeg har fått inntrykk av at sistnevnte er de mest sjenerte, mens de som ønsker samleie og raske adjø, er mer på tilbudssiden. Dermed er det kanskje de som blir mer synlige?

Alle mennesker trenger kjærlighet, omsorg, nærhet og raushet. Kanskje ikke så enkelt nå under koronaviruspandemien. Ingen vil bryte smittevernanbefalingene og risikere å få både Erna, Bent og Nakstad på nakken, i tillegg til å risikere opptil flere smittsomme sykdommer. Da er det både enklest og best å holde seg innenfor egen kohort. Heldigvis har helse- og omsorgsminister Bent Høie sagt at det er greit å kysse om man er sikker. Da får man håpe at frosken man kysser, er en prins eller prinsesse, og ikke bare enda en frosk som drar sin vei etter kyss, klapp og klem.

Jeg tror det finnes kjærlighet der ute. Kjærlighet nok til oss alle. Jeg tror den finnes der man minst forventer det – til og med på Tinder. Selv om det noen ganger tar litt tid å finne den perfekte fisken i havet, er det ingen grunn til å tråle etter den.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!