Kommunedirektør Morten Woldens forslag om enda strengere smittevern fikk stort sett full tilslutning fra Rita Ottervik (Ap) og de andre politikerne i formannskapet onsdag.  Foto: Vegard Eggen

Nødvendig å være så streng når smitten er så lav?

Trondheim har ikke hatt så lave smittetall siden september. Kan det da være nødvendig å stramme inn enda mer?

Formannskapet vedtok onsdag enda strengere tiltak for å begrense koronasmitten. Skjenkestans klokka 22 og stengte treningssentre er de viktigste stikkordene.

Flere spørsmål oppstår etter vedtaket. Er det helt nødvendig å stramme inn på denne måten? Finnes det andre og bedre måter å stoppe smitten på? Ville strengere grensekontroller og bedre karanteneordninger hatt større effekt?

Kommuneledelsen og helsetoppene i kommunen vet nok mer enn oss andre om smitteveiene. Men vi andre har ikke hørt om smittespredning på treningssentrene den siste tiden. Har kommunen da god nok grunn til å stenge dem?

De som forrige lørdag besøkte noen bestemte serveringssteder, er riktignok blitt bedt om å være oppmerksom på smittefare – men det hadde ingen sammenheng med alkoholservering.

Vi har dessuten en nasjonal regel som sier at du kan ikke drikke alkohol uten å spise. Som kommunedirektør Morten Wolden sa under formannskapsmøtet: De som vil gå fra pub til pub og drikke øl, blir veldig mette. Flere i formannskapet lurte også på om det spiller noen rolle for smitteutbredelsen om du drikker brus eller vanlig pils til maten. Derfor sa de nei til full skjenkestopp og nøyde seg med skjenkestans klokka 22.

Vedtaket i formannskapet kom bare noen timer etter nyheten om at Trondheim bare hadde tre nye smittede tirsdag. I hele Trøndelag var bare fire innlagt på sykehus.

De siste tre ukene er i gjennomsnitt bare fire, fem personer blitt smittet av korona per dag i Trondheim. Det er nesten ingenting i en by med godt over 200 000 innbyggere, og de siste dagene har tallene vært enda lavere. Likevel sier kommuneledelsen at situasjonen er urovekkende?

Den britiske virusmutasjonen er selvfølgelig årsaken til uroen. Men det første tilfellet av den britiske virusmutasjonen i Trondheim ble påvist i slutten av januar. Personen som var smittet, kom til byen over to uker tidligere og ble satt i karantene, uten at hen smittet noen. Svært beroligende, altså. Systemet fungerte.

Alt tyder på at systemet har fungert også etter den tid. Flere tilfeller av det muterte viruset er påvist, men smittetallene har ikke økt. Kan det da være riktig å si at situasjonen er urovekkende? Er ikke smittesituasjonen tvert imot god? Så lave smittetall over så lang tid har vi ikke opplevd siden september.

LES OGSÅ: Færre støtter regjeringens koronatiltak

Mange vil innvende at det er best å ta i litt ekstra for å være sikker. Kanskje det er stille før stormen, kanskje det muterte viruset vil spre seg i morgen, for alt vi vet. Nå må vi stå løpet ut – og er det så farlig om vi må drikke alkoholfritt til maten og holde oss unna treningssentret noen dager?

Isolert sett er de nye, forhåpentligvis kortvarige innstrammingene til å leve med for hver enkelt av oss. Men tiltakene går utover bransjer som allerede er hardt rammet. Flere kan bli permittert, og flere utesteder kan få problemer med å overleve.

Dessuten begynner vi å bli slitne, alle sammen. Skal vi orke å stå løpet ut, må nasjonale og kommunale myndigheter overbevise oss om at tiltakene er helt nødvendige. Og som Folkehelseinstituttet har fortalt oss gang på gang: Tiltakene for å begrense smitte må være forholdsmessige. Politikerne skal med andre ord ikke innføre tiltak som er strengere enn nødvendig.

Selv om alle innstrammingene det siste året har ført til at Norge har klart seg godt gjennom pandemien, har de også store, negative konsekvenser. Prisen for å begrense smitten er svært høy. Derfor må vi også tillate oss å se på innstrammingene med kritisk blikk.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her