Oscahåp: Aldri har Norge vært bedre posisjonert i kappøpet mot Oscar-utdelingen 25. april. Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård i Maria Sødahls «Håp», representerer et internasjonalt gjennomslag uten like for norsk film, skriver vår kommentator.  Foto: Agnete Brun

Aldri skjedd noe lignende i norsk filmhistorie

Fem norske filmer i årets oscarkamp er et slående bevis på det internasjonale gjennombruddet til norsk film som pågår for tida.


Norsk film er i en gullalder i kvalitet og internasjonalt gjennombrudd. Det har toppet seg de siste åra. For oss som har fulgt utviklingen tett, er det ingen stor overraskelse. Det er likevel svært gledelig at den norske bølgen toppes av hele fem norske filmer ett steg nærmere verdens største filmpris, Oscar.

Det har aldri skjedd noe lignende i norsk filmhistorie. Dokumentarprisen til Thor Heyerdahls «Kon-Tiki» i 1950 og Torill Koves kortfilmpris for «Den danske dikteren» i 2007 er spredte norske triumfer. Selv om det er et stykke igjen fra kortliste til nominasjon og fra nominasjon til pris, kan flere av årets norske filmer regnes blant favorittene.

Norsk svin: Gunda og hennes nyfødte unger kan bli internasjonale stjerner i Victor Kossakovskys «Gunda».  Foto: V.Kossakovsky/Egil H. Larsen/Arthaus

Gledelige oscarnyheter er ikke et blaff. Maria Sødahls «Håp» er en av de beste spillefilmene i verden de siste åra, og Benjamin Rees «Kunstneren og Tyven» er en av de mest oppsiktsvekkende dokumentarfilmene det siste året. Dokumentaren om den norske grisen «Gunda» har ennå ikke kommet til norsk kino, men vil garantert bli en av årets snakkiser, etter premieren i slutten av mars.

At den norske kortfilmen «Sparkekoret» og den norskregisserte kortfilmen «Do Not Split» også er med mot siste runde i oscarløpet, viser en kombinasjon av spiss og bredde som karakteriserer oppdriften i norsk film for tida.

Tidligere i uka ble Yngvild Sve Flikkes fornøyelige og snart premiereklare svangerskapskomedie «Ninjababy» tatt ut til Berlin. For to uker siden fikk Ola Kvernberg den største filmprisen i Sverige, Guldbagge, for musikken til dokumentaren «Only The Devil Lives Without Hope». Ane Dahl Torp fikk der prisen for beste kvinnelige hovedrolle i «Charter» som åpnet Kosmorama i fjor. Tidligere var det vanlig at svensker vant norske filmpriser. Nå er det omvendt.

Det sier noe om kvaliteten på norske filmarbeidere, men også den økende internasjonale etterspørselen etter godt innhold og gode, unike historier. Maria Sødahl fra Trondheims selvbiografiske «Håp», er en klassisk kvalitetsfilm og eksempel på verdien av å satse dypt og personlig. Før den fikk status som oscarfavoritt, ble det klart at Amazon og Nicole Kidman skal lage tv-serie av historien. Jeg tviler på at Kidman klarer å matche Andrea Bræin Hovig. Selv om filmen er verdt Oscar, blir det tøft å slå danske «Et glass til» med Mads Mikkelsen.

Tyven: Kunstnerens bilde av han som stjal bildet hennes, Karl-Bertil Nordland i «Kunstneren og tyven».  Foto: Euforia

«Kunstneren og tyven» av Benjamin Ree er eksempel på hvordan en godt fortalt, tilsynelatende smal historie om en ruset vinningsforbryter og en kunstner i Oslo, blir et internasjonalt filmfenomen med en haug med priser. Den får også amerikansk nyversjon, som spillefilm. I oppsummeringer av filmåret 2020 nylig, havnet den på topplistene til BBC, Washington Post, Rolling Stone Magazine og Adresseavisen, for å nevne noen.

Selv om kinoene har vært mer eller mindre koronastengt i snart ett år, har det forsterket etterspørselen etter filminnhold. De store internasjonale strømmetjenestene har blitt mektigere aktører i finansiering og kjøp av innhold. Spørsmålet er om norsk film klarer å dyrke spisser og særpreg like godt framover, med finansieringsmodeller i endring.

Det er ikke de største norske publikumssuksessene som markerer seg mest internasjonalt. Det er det stort sett de beste filmene som gjør. Rundt 45 000 besøkende på norsk kino for «Håp» og over 30 000 til en dokumentarfilm som «Kunstneren og tyven» er relativt sett bra, men langt bak «Børning 3», sett av nærmere 300 000.

Hvis norsk film skal fortsette å gjøre det godt hjemme som ute, blir det viktig å fortsatt balansere godt mellom store, brede publikumsvinnerne - som «Den største forbrytelsen» ville vært i år uten korona - og litt smalere filmer som årets oscarbukett. Nye premierer de neste ukene forsterker inntrykket av at norsk film sannsynligvis aldri har vært bedre og mer prisverdig. «Ninjababy», «Gritt» og «Han» tyder på at også 2021 blir et bra år for norsk kvalitetsfilm av internasjonalt format.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg