Mange eldre er ivrige nettbrukere, men noen av de eldste er usikre og savner tradisjonelle tilbud. Dem må vi ta hensyn til, mener Adresseavisens kommentator.  Foto: Berit Roald, NTB

Endelig tør noen å si fra om den digitale terroren

Mange eldre kaster seg over ny teknologi, men for en del er det fortsatt noe herk. Skal vi bare gi blaffen i dem?

Flere leserinnlegg i Adresseavisen de siste dagene har vist oss at det foregår alvorlig diskriminering her i landet, uten at særlig mange har brydd seg. Men noen sier fra så det merkes. Etter at Veslemøy Lian skrev om digital terror mot eldre, fikk hun svar av digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Statsråden skrev «kjære Veslemøy» og fortalte at eldre kan få hjelp til å bli flinkere med skjermer og app-er og alt sånt. Veslemøy ble ikke så mye blidere av det. Selv tenkte jeg at hvis de eldste ikke har lyst, kan de kanskje få slippe?

Jeg bestemte meg for å gjøre litt wallraffing. Jeg utga meg for å være en annen og snakket ikke helt sant. Vi journalister kan en sjelden gang gjøre slikt, når det er nødvendig for å få fram informasjon av stor betydning.

Jeg lot som om jeg ikke hadde internett, bare fasttelefon og ringte opplysningen. Siden det ikke finnes telefonkataloger lenger, ringte jeg et nummer jeg husket fra gamle dager: 1881.

- Jeg har ikke internett, men vil gjerne bestille en togbillett. Hvem ringer jeg da?

- Vy, kanskje, sa mannen på opplysningen.

- Jeg skal ta toget til Grong, men NSB finnes vel ikke lenger, så jeg vet ikke hvem som kjører der?

- Jeg kan sette deg over til Vy, sa mannen. - Vi prøver det, sa jeg.

Hos Vy måtte jeg taste én, to, tre, fire eller fem. Jeg tastet to og måtte taste enda litt mer før jeg kom fram til en stemme på en telefonsvarer som ba meg ha bankkortet klart. Det hadde jeg ikke, så jeg ga opp. Det var ikke om å gjøre å dra til Grong.

LES OGSÅ: Informasjon om koronavaksine på sms skaper usikkerhet

Veslemøy Lian skrev et leserinnlegg om digital diskriminering av eldre som ble lagt merke til.  Foto: Privat

Jeg avsluttet wallraffinga og snudde meg mot skjermen. Der fant jeg en undersøkelse som Sifo, instituttet for forbruksforskning, gjennomførte i 2018. Den viser at de eldre blir stadig flinkere med digitale dingser. Men blant dem over 80 år er det fortsatt to av ti som ikke bruker internett.

Nærmere 225 000 nordmenn er over 80 år, og det er altså rundt 45 000 av dem som ikke er på nett. Da har de vel heller ikke smarttelefon. Hvordan kjøper de togbilletter? Hvordan betaler de regninger? Mange bor alene og har ikke barn i nærheten som kan hjelpe dem.

Jeg leste mer om Sifos rapport og merket meg særlig én setning: «Mange eldre savner tradisjonelle tjenester og synes teknologiutviklingen går for raskt.» Ikke så rart. De som er 80 år i dag, var langt opp i 50-årene da internett begynte å innta norske hjem på andre halvdel av 90-tallet. Da var det dessuten fullt mulig å ta tog og buss uten en digital billett. Det er verre i dag.

LES OGSÅ INNLEGGET: Uten nettilgang stopper Norge

Forfatter Hans Olav Lahlum har for eksempel fortalt at siden han ikke har smarttelefon, er det umulig for ham å betale for billetten på bussen fra Gjøvik til Hamar. Lahlum er 47 år gammel, så problemet rammer ikke bare de eldre. 600 000 nordmenn føler at de står på sida av den digitale utviklinga, ifølge digitaliseringsministeren. Og hvem er ikke lei av å holde styr på og skifte passord hele tida?

Det er nesten så jeg lurer på om de som lever av å gi folk service, er sponset av Apple og co.: Du må ha smarttelefon for å klare deg. Skal du følge anbefalingene fra helsemyndighetene, må du laste ned smittestopp-appen. Skal du være sikker på å bli vaksinert, må du sjekke at altinn.no har riktige opplysninger om deg.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kjære skjerm, hva er det du gjør med hodene våre?

Jo, du blir vaksinert uansett, men mange eldre blir usikre – og de føler seg klønete. Har de fortjent å bli behandlet slik, etter å ha bidratt til norsk velstand gjennom mange tiår i arbeidslivet?

- Ingen eldre skal stenges ute av digitaliseringen, skrev Linda Hofstad Helleland (H).  Foto: Nils H. Toldnes

Jeg er ingen ungsau selv. Og hver gang jeg skriver om digitaliseringens skyggesider, blir jeg redd for at noen skal tro jeg ikke klarer å henge med. Men jeg var på nett kort tid etter at world wide web ble tilgjengelig for folket og klarer meg godt. Den digitale utviklingen skal du uansett ikke kritisere. Den skal du bare juble for. Ellers vil noen tro at du er treg. Og/eller gammel. Derfor holder de fleste kritikerne kjeft, bortsett fra folk som Veslemøy Lian.

For ordens skyld: Jeg mener selvfølgelig at vi alle sammen skal bli så digitalt dyktige som bare mulig. Det er en fordel for hver enkelt og viktig for hele Norge i åra som kommer. Alle virksomheter må drive mer effektivt, og digitalisering er nødvendig for å få det til.

Men for å si det rett ut: De fleste som er godt over 80, har ikke så mange år igjen. Kan de ikke få delta i samfunnet, selv om de ikke er på nett? Kan de ikke få møte legen ansikt til ansikt og betale egenandelen med papirpenger, hvis de foretrekker det?

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her