Denne mannen vet når han må holde kjeft

I politikken kan taushet være gull. Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet får det til å se lett ut. Arbeiderpartiet viser hvor vanskelig det kan være.

Ingen har noen gang vunnet et valg ved å snakke om lederspekulasjoner, regjeringskabal, strategi og personstrid. Det vet alle politikere, også Ap-folk. Derfor svarer de med varianter av «velgerne er lei bråk, framover må vi bli flinkere til å snakke om politikken vår» når de må kommentere dårlige meningsmålinger.

Den siste tida har de fått god trening i å gjøre nettopp det. Kommentere dårlige meningsmålinger, altså. Men det er tydeligvis lettere sagt enn gjort å følge rådene de gir seg selv.

Om Arbeiderpartiets nyttårsforsett var å sette egen politikk på dagsorden, kan vi trygt slå fast at det klarte de ikke. Det har ikke vært en lett oppgave, det må sies. For når Sp er større enn Ap på flere målinger, og den gamle kjempen i norsk politikk bikker under 20 prosents oppslutning, da starter journalistene lederdebatten enten Ap vil eller ei. Og til slutt er det alltid noen som «biter på». Denne gangen var det partiveteran og æresmedlem Thorbjørn Berntsen som sa høyt at partiet måtte vurdere om Jonas Gahr Støre var rett mann til å lede Ap i valgkampen. Kanskje er Raymond Johansen en bedre kandidat? Mer skal det ikke til før det fester seg et inntrykk av at partilederen sitter på lånt tid, selv om Ap-topp etter Ap-topp freder Støre som partileder.

I Trondheim Ap hadde det vært usedvanlig stille en god stund, før vrakingen av Tine Christin Eikevik som leder av Trondheim Arbeidersamfunn førte til beskyldninger om at Giske-motstandere nå blir skviset ut av maktposisjoner. Ny personstrid der altså.

Så er det regjeringskabalen, da. Hvem skal styre landet om rødgrønn side vinner valget? Aps svar er at de helst vil ha en regjering med Ap, Sp og SV, slik landet hadde fra 2005 til 2013. Men fylkesordfører i Trøndelag, Arbeiderpartiets Tore O. Sandvik, sørget for en ny runde med debatt om dette da han sa til Klassekampen at hans førstevalg var at Ap og Sp skulle styre landet i tosomhet - uten SV.

Denne gjengen har ingen lett oppgave foran seg. Ap mister velgere, og sliter med å få oppmerksomhet rundt egen politikk, skriver politisk redaktør Siv Sandvik i denne kommentaren. Her er Kjersti Stenseng, Raymond Johansen og Jonas Gahr Støre sammen under Arendalsuka i 2018.   Foto: Terje Pedersen / NTB

Partiet vingler også når det gjelder strategi. Hvordan skal de friste velgere tilbake fra Senterpartiet? Mens sjefen sjøl, Støre, i desember sa til Klassekampen at han ikke kom til å angripe Sp, har de tydeligvis ombestemt seg nå. I et debattinnlegg på midtnorskdebatt.no går nestleder Bjørnar Skjæran i strupen på «det gamle grunneierpartiet på borgerlig side».

Partisekretær Kjersti Stenseng prøver seg tydeligvis på en ja takk begge deler-variant. Til Dagbladet utroper hun høyresiden som hovedmotstander, samtidig som hun advarer velgerne mot ei rødgrønn regjering der Sp er størst fordi «det ikke en regjering som er dominert av venstresiden».

I sitt stille sinn takket Sp-lederen muligens Stenseng for utspillet. For velgerne han kjemper om er det slett ikke en trussel at et stort Sp betyr mindre makt til SV og venstresida i Ap. Men overfor Dagbladet nøyde Trygve Slagsvold Vedum seg med «ingen kommentar».

Det er stort sett det han og resten av Sp-mannskapet svarer på alle saker som handler om strategi, regjeringskabal og interne forhold i Ap. Ikke at det har manglet på spørsmål. Vil Sp kreve statsministeren om de blir størst? Er Sp nå det reelle arbeiderpartiet?
Er det fullstendig uaktuelt å regjere med SV?

Senterpartiet svarer bare når de har noe å tjene på det selv. De er klare på at de vil bytte ut Solberg og co. med en Senterparti-Arbeiderparti-basert regjering. De avviser alle former for samarbeidsavtaler, og er tydelige på at Rødt og MDG skal holdes på armlengdes avstand. Utover det holder de kjeft, uansett hvor mange ganger journalistene spør.

Latteren til Trygve Slagsvold Vedum har blitt et viktig varemerke for Sp-lederen. Han har grunn til å være blid. Ikke bare vokser Sp i distriktene, de får også flere velgere i byene. Her ler Vedum sammen med Jan Bøhler fra Oslo, som i fjor meldte overgang fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.   Foto: Heiko Junge / NTB

Samtidig nekter de å krangle med Arbeiderpartiet. Når Espen Barth Eide (Ap) overfor Klassekampen beskriver Senterpartiets retorikk som «klimapolitisk populisme og et evig forsvar for dieselbilen», nøyer Sandra Borch (Sp) seg med å svare at «Ap bør være opptatt av å gjøre klimameldingen bedre, i stedet for å komme med angrep på Sp».

I Sp er oppskriften at de skal snakke om egen politikk, angripe regjeringen på saker der avstanden er stor og aldri snakke stygt om partiet de vil samarbeide med. Mange har sikkert lyst noen ganger, men de følger sjefens ordre. Dessuten ser de at det fungerer.

Det er lett å følge oppskriften når du får betalt for det.

Ap, derimot, får ikke betalt for noe som helst for tiden. Ikke vet de hva oppskriften er, heller. Da er det tydeligvis ikke like lett å holde kjeft, selv når de egentlig vet at de burde.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!