Utsatt åpning: Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, vil ikke åpne før i 2022. Prisen har passert 6 milliarder. I mellomtiden skjer det skandaløst lite fra museet, skriver vår kommentator.   Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Milliardsatsing som publikumskandale

Nytt nasjonalmuseum og oppussing av Nationaltheatret gir kulturløft for ca. 9 milliarder i Oslo. Fram til husene står klare, er det uklart hvordan institusjonene skal nå publikum. Det er skandaløst, særlig sett fra Trondheim.


Sett fra Trondheim er det selv med kulturperspektiv lett å misunne den enorme satsingen på kulturinstitusjoner og kulturbygg i Oslo. I en rekke statsbudsjett har postene med midler til nasjonale kulturbygg de siste åra stort sett gått til storsatsinger i Oslo og mindre prosjekt i distriktet, samt noen store drypp til Bergen og Kristiansand.

Det er lett å kaste seg på i hylekoret om Oslo-gryta, sentrum og periferi og etterlyse midler til rehabilitering av Olavshallen og en mer ambisiøs museumssatsing i Trondheim. Det har vi i Adresseavisen gjort mange ganger. Samtidig bør vi innse at hvis vi skal kalle oss en kulturnasjon, blir det smålig å klage på at vi først dette årtusen fikk reist et nasjonalt operabygg, at Nationaltheatret reddes fra alvorlig forfall og at Nasjonalmuseet får et nybygg som vil få mer kunst ut til folket. Etter hvert, får vi tro.

Åpen dag: Sommeren 2018 inviterte direktør Karin Hindsbo publikum til åpen dag på det nye Nasjonalmuseet førstkommende lørdag. Siden har museet ikke hatt mye å tilby publikum. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB  Foto: Ole Berg-Rusten



Likevel er det mye som skurrer når det nye Nasjonalmuseet stadig forskyver åpning, mens Nationaltheatret snart skal stenge i flere år: Det er påfallende uklart hvordan to av landets viktigste kulturinstitusjoner skal formidle kunst til folket i den lange perioden hvor dørene til kulturpalassene er stengt.

Utenfra ser det nærmest ut som Kulturdepartementet og ledelsen ved Nasjonalmuseet ser for seg at store og viktige institusjoner, som hvert år mottar en betydelig andel av de offentlige norske kulturmidlene, nærmest kan gå i dvale mens de venter på nyåpning med pomp og prakt.

Situasjonen rundt Nasjonalmuseet er alt en skandale, etter at åpningen av nybygg er utsatt til neste år. Det betyr at museet vil ha stengt i tre år. Nybygg tar tid, men en nasjonal institusjon bør ha en mer offensiv holdning til formidling av kunst og kunnskap under nedstengning. Etter sterk kritikk fra flere hold mot denne dvalen, blant annet fra NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke, har museet et beskjedent strømmetilbud på aktivitetsplanen.

For en institusjon med så mange ansatte og enorme statlige overføringer, 881 millioner på statsbudsjettet for i år, er det fristende å si som Karpe: «Er det detta skattepenga mine går til?». Hvor er vandreutstillingene, de midlertidige løsningene og det nasjonale ansvaret som brukes som argument for å gi slike institusjoner en særstilling?

Kristian Seltun er ny sjef ved Nathinaltheatret og sliter med å få en scene å spille på mens den gamle pusses opp.  Foto: Håvard Jensen

Nationaltheatret er i en annen situasjon, men også der står publikum i fare for å bli latt i stikken. Ledelse, styre og ansatte fortviler over at Kulturdepartementet ennå ikke har hjulpet dem i mål med midlertidige lokaler, så de kan fylle rollen som nasjonalinstitusjon også mens storstua rehabiliteres.

Teatersjef Kristian Seltun frykter teatret må si opp mange ansatte om de ikke får en midlertidig hovedscene på plass i god tid før teatret må stenge i flere år. Kulturminister Abid Raja (V) skrev i et innlegg i Aftenposten i høst at siden rehabiliteringen vil koste milliarder, «må utgiftene til alternative lokaler holdes lavest mulig». Det er greit nok, men det haster med en plan for hvordan teatret skal nå publikum de neste åra.

Kulturminister Abid Raja(V) gir penger til Nasjonalmuseet i dvale, og virker ikke som en pådriver for aktivitet på Nathionaltheatret, skriver Terje Eidsvåg.   Foto: Jan Kåre Ness

Da Trøndelag Teater omsider fikk nybygg på statsbudsjettet på 90-tallet, førte stengningen til en revitalisering av teatret, med midlertidige scener på Nedre Elvehavn og i Arbeiderforeningen. Det fikk riktig nok Rut Tellefsen til å trekke søknaden som teatersjef, da hun ikke hadde lyst til «å bli sjef på Trondhjem Mekaniske Verksted», som hun sa.

Mens Olavshallen står med lua i hånda i håp om statlige midler til rehabilitering og Kunstindustrimuseet og Trondheim kunstmuseum er i limbo mellom rehabilitering og nybygg, er det provoserende at nasjonale institusjoner får en stor del av kulturbudsjettet, uten at kulturministeren virker veldig opptatt av hva de skal tilby nasjonen i åra fram til åpningsfest. Nybygg og åpningsgalla er mer sexy enn rehabilitering og løpende drift. Om nasjonale institusjoner over lang tid kutter kontakten med publikum, enten det er på grunn av byggarbeid eller korona, svikter de sitt formål.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg