Jennie Gudmundsen har fortalt i Adresseavisen at hun har strevd med å få til amming med sønnen Åsmund. - Jeg ser det selv som fastlege, at det er flere som sliter med amming, og at det er viktig og kjærkomment at jeg tar opp disse temaene, skriver vår gjestespaltist.   Foto: THERESE ALICE SANNE

Vi må få mindre ammestress

Amming er et stadig tilbakevendende tema, både i avisene og på sosiale medier. Det sier noe om hvor viktig det er for mange, men også hvor strevsomt det kan oppleves når man ikke får det til noe som egentlig er så naturlig.

To nybakte mødre forteller i Adresseavisen om hvordan de strevde med å klare å gi morsmelk til barna sine, og hvor tøft det opplevdes for dem. De er bare to av mange kvinner som kjenner på et stress og et strev når de skal komme i gang med ammingen etter at de har født. Vi leser ganske ofte historier fra kvinner som kjenner på nederlag, skam og en følelse av mislykkethet fordi de ikke greide å fikse ammingen. Og det brukes gjerne sterke ord og beskrivelser hos enkelte som føler seg presset til å fortsette å prøve og få det til, men som gir opp til slutt. Det som går igjen i de fleste historiene er en opplevelse av å ikke få nok hjelp, og å være overlatt til seg selv, før ammingen har kommet ordentlig i gang.

  Foto: Cathrine Dillner Hagen

LES OGSÅ: Da Jennie ble mamma, ble hun lykkelig. Så ble hun livredd

Med dagens praksis med å sende mor og barn hjem så tidlig, før ammingen har startet ordentlig, så sier det seg selv at det oppleves som et enormt stress for mange kvinner. Den opplæringen og veiledningen de skal ha, også når det gjelder amming, skal gjøres på ekspresstid, og det er rett og slett naturstridig for de aller fleste. I tillegg er det, som artikkelen i Adresseavisen fortalte om, manglende kompetanse om ammeproblemer i helsetjenesten, noe som gjør det ekstra utfordrende for en usikker og sårbar nybakt mamma, som trenger tid, trygghet og ro for å komme godt i gang med ammingen. Jeg ser det selv som fastlege, at det er flere som sliter med amming, og at det er viktig og kjærkomment at jeg tar opp disse temaene, enten det er i svangerskapsomsorgen eller etter fødselen. Det er derfor flott at Trondheim kommune satser på denne delen av omsorgen, slik at flere kan få den hjelpen de har rett på, for å kunne amme barnet sitt når de ønsker det. For det finnes hjelp og råd for de aller fleste, om de er motivert, og får den riktige veiledningen når de trenger det.

LES OGSÅ: Nyfødt i koronatid: Restriksjoner har hatt positiv effekt for mødre og barn

Det er nå slik at amming er anbefalt ernæring for et lite barn, og dette er et nasjonalt helseråd, fordi det gir positive helsegevinster både for barnet og for mor. Det er anbefalt fullamming frem til seks måneder, dersom mor og barn trives med det, men at man trygt kan starte med annen føde fra fire måneder dersom det er behov for det. Da er det trist å se at det legges stadig mindre til rette for at kvinner faktisk kan ha mulighet til å gjennomføre amming i henhold til anbefalingene. Både en hektisk start på barselperioden, med tidlig hjemsending fra en avdeling som ofte er preget av travelhet, og forventninger om å gå raskt tilbake i arbeid når man har vært hjemme noen måneder med barnet sitt, er etter min mening med å skape dårlige rammevilkår for amming. Det var i 2019 39 prosent som fullammet barnet sitt ved fire måneders alder. Det sier vel noe om at det er mange som av ulike grunner har kuttet ut ammingen, i alle fall som hovedføde til barnet sitt.

LES OGSÅ: Utfordrende for fødende og fødeavdelingen ved St. Olavs hospital

Dette med amming er faktisk et betent tema, det er noe både vi som jobber med nybakte mødre erfarer, og noe man ser i debatten der ute. Det blir veldig fort satt en forbindelseslinje mellom det å fremme amming som det mest anbefalte for barnet i de aller første månedene, til at dette betyr at man dolker de kvinnene som enten ikke får det til eller ønsker å amme. Denne problemstillingen kommer vi stadig vekk borti, vi som er leger: Det er mange helsefremmende tiltak vi vet er viktig å fortelle til pasienter, selv om vi vet at noen kan kjenne seg støtt og truffet av det. Det kan være seg overvekt, alkoholforbruk, trening og røyking. Men vi kan ikke la være å si til folk at det er lurt å begynne å bevege seg mer eller spise litt sunnere, for å ta hensyn til at vi kanskje sårer noen. Men det er selvsagt veldig viktig hvordan vi ordlegger oss og hvordan vi følger opp de rådene vi gir på en støttende måte.

LES OGSÅ: Mødre etterlyser bedre tilbud: - Jeg skjemtes veldig

Det å amme barnet sitt er en svært intim ting, og det berører oss mye mer enn vi kanskje tror, på mange ulike plan. Det er også forbundet med morsfølelse og mestring, og det er naturlig å forstå at det kan kjennes som et stort nederlag om man ikke får det til. Da er det helt essensielt at det er god hjelp nært og tilgjengelig, særlig til å komme over den første kneika. Om man er innstilt på å amme, vel og merke. Det er nok ikke alle som er det, og det er folks personlige valg. De skal ikke bli pådyttet skyld og skam for det, men det er nok fort å oppfatte det slik. Men det er ikke bare jordmødre og ammehjelpere sin feil. Mye av dette ligger nok inni den enkelte. Og jeg lurt på om dette med nettopp å kunne få ta egne valg er så viktig for dagens generasjon av nybakte mødre, at det nødvendigvis vil gå utover ammingen? For det er et kjempearbeid å fullamme, iallfall i starten, og det krever en helt ny type forsakelse, på en måte. Og det er naturlig at det er mange motstridende følelser når man blir kastet inn i en situasjon der kroppen er rene matstasjonen, og det meste annet må vike i en periode. Så dette er ikke enkelt, og det vil være mange følelser og meninger om dette.

Det er så fint å lese om de to nybakte mødrene i Adresseavisen, som klarte å søke hjelp, og finne motivasjon til å amme barnet sitt, til tross for de utfordringene de møtte på. Blant de mange vanskelige amme-historiene vi hører, og leser om i sosiale medier, så er det godt å høre historien om dem som faktisk fikk til ammingen, og som trives med det.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!