Sofie Carsten Nielsen etter krisemøtet i Radikale Venstre der folketingsgruppa vedtok fortsatt tillit til Nielsen.   Foto: NTB scanpix

Kvinnesjefer ikke alltid redningen mot tafsemenn og kjipe arbeidsoppgaver

Metoo i Sverige og Danmark viser at kvinnelige sjefer ikke nødvendigvis er redningen.

I en artikkelserie i høst har Adressa sett nærmere på kvinner og ledelse. Undersøkelser fra Næringsforeningen i trondheimsregionen viser at det går svært tregt med å få opp andelen kvinner som daglige ledere og styrerepresentanter i trønderske bedrifter. Skal vi tro forskning, så taper bedriften på mannstung toppledelse. Mangfold lønner seg i kroner og øre.

LES OGSÅ: Carma-Hilde & co. heier på hverandre

Noe annet som også har vært i vinden innenfor ledelseskultur de siste årene, er tillitsbasert ledelse. Kort fortalt betyr det at sjefen viser tillit og empati overfor de ansatte. Denne måten å lede på regnes som mer effektiv enn den ordrebaserte og autoritære lederstilen som ofte knyttes til menn. Den stereotypiske oppfatningen er at kvinner er bedre egnet til slik relasjonsorientert ledelse. (En del av oss kan sannsynligvis vise til svogerforskning, altså hva vi selv og venner har erfart, og avkrefte at kvinnelige sjefer er mer tillitsfulle og rause.)

Likevel, mye tyder på at kvinnelige ledere betyr mer effektivitet og overskudd. Men er de mer til å stole på når makten trues og egne karrierer står på spill?

Midtnorsk debatt: For å legge den ballen død: Det er lite ved Hadia som minner om pinlig husmorpornofilm

Metoo-revolusjonen i både Sverige og Danmark viser eksempler på at maktposisjoner og sementerte strukturer gjør at kvinnelige sjefer kan opptre ganske likt menn.

I boka «Året med 13 måneder» beskriver tidligere kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, hvordan kvinnelige sjefer lett kan adoptere den patriarkalske kulturen på en arbeidsplass. På oppfordring fra ledelsen skulle hun sammen med noen kolleger kartlegge sexisme og mangel på likestilling i Aftonbladet i metoo-året 2017. Kartleggingen, som aldri ble offentliggjort, dokumenterte at det var lite trakassering i avisa. Ifølge Linderborg skyldtes manglende likestilling at kvinnelige mellomledere var patriarkalsk-tenkende. Selv om mellomlederen var en kvinne, var det fortsatt slik at mennene fikk de store, tunge sakene, mens kvinnene fikk de enkle. De kvinnelige sjefene opprettholdt altså et system som de selv hadde blitt formet av, men strengt tatt burde hate.

Åsa Linderborg, tidligere kulturredaktør i Aftonbladet og en profil i metoo-debatten i Sverige, viser til at kvinnelige mellomledere fort kan adoptere menns adferd på arbeidsplassen.   Foto: Finn Frandsen

Det er grunn til å tro at Aftonbladet ikke er alene om en slik mekanisme.

Midtnorsk debatt: Mor Åsa svinger pisken

Og nå har metoo tatt rennafart inn i Danmark, tre år etter «resten av verden». De siste månedene har metoo røyket ut mektige menn i media og toppolitikken. I høst måtte lederen av Radikale Venstre, Morten Østergaard, trekke seg. Det samme gjorde en presset Frank Jensen, nestleder for regjeringspartiet Socialdemokratiet og overborgermester i København. Utenriksminister Jeppe Kofod fra samme parti er anmeldt for voldtekt av en 15-åring i 2008, men har beholdt stillingen sin.

Den nye lederen for Radikale Venstre, Sofie Carsten Nielsen, får nå strykkarakter for sin håndtering av sin tidligere sjef Østergaard. Det har kommet fram at hun lenge har visst at han utsatte partikolleger for seksuelle krenkelser. Hun blir beskyldt for å ha holdt hånden over Østergaard av hensyn til partiet. Mindre pinlig blir det ikke når partiet har frontet kampen mot sexisme.

Statsminister Mette Fredriksen har måttet ta hensyn til både kolleger og velgerne under metoo-opprøret som nå skjer i dansk politikk.   Foto: NTB scanpix

Statsminister Mette Fredriksen har også blitt kritisert for å famle i sexismesakene som har rammet hennes parti Socialdemokratiet. Hun innrømmer at hun burde ha gjort mer for å rydde opp i ukulturen. Samtidig er hun i en skvis. Hun er redd for å miste velgere der ei stor gruppe består av godt voksne som kanskje ikke synes «litt tafsing» er noe å bråke om. Fredriksen gjorde også en kardinalfeil da hun uttalte at hun ergrer seg over at det var Sofie Linde som startet metoo-debatten. Det var programlederen Lindes oppsiktsvekkende tale på en humorgalla som fikk metoo til å eksplodere i Danmark. «Jeg skulle mye heller ha truffet denne beslutningen uten at Sofie Linde måtte få hele dette toget i gang», uttalte Fredriksen dagen etter at Jensen gikk av.

Det var tv-programleder Sofie Linde som fikk metoo-snøballen til å rulle i Danmark.   Foto: NTB scanpix

Det er ikke sikkert det hadde blitt et så kraftig oppgjør nå hadde det ikke vært for Sofie Linde. Uansett så viser sakene at selv om metoo har vært en «øyeåpner» i Norge og Sverige i to, tre år, så har mektige kvinner i Danmark fortsatt med å beskytte partiet.

Midtnorsk debatt: «Nå forventes at vi bare skal le av det hele, le av den gamle tosken»

Norsk, svensk eller dansk, mann eller kvinne – makt kan gjøre mennesker mer selvsentrerte og forpurre gangsynet. Lojaliteten til klanen, systemet eller institusjonen kan veie tyngre enn å gjøre det riktige.